Gå til sidens hovedinnhold

Slik var livet under krigen

Artikkelen er over 8 år gammel

I fem år bodde flere tusen bodøværinger i en okkupert by. Det ble det bok av. Se bildeserie av et utbombet Bodø.

I et landskap av ruiner, nybygg, brakker og provi-sorier. Hvordan hadde de det?

Det ville universitetslektor, Linda Haukland, finne ut.

- Jeg skrev masteroppgave om hverdagslivet i Bodø under krigen, og da den var ferdig i mai i fjor, ble jeg kontaktet av et forlag som ville lage bok av den. I slutten av måneden blir Hauklands bok «Hverdag i ruinene» lansert.

Alle menneskets sider

Da Bodø ble bombet i 1940 var det fritt fram for plyndring og tyveri. Men også for medmenneskelighet og hjelpsomhet.

- Jeg har intervjuet tidsvitner fra denne tiden. Både barn og unge, og det var viktig å sikre kildene før de forsvant, sier Haukland.

- Bodøs krigshistorie er fem år der folk ble satt på store prøver, og der forskjellige menneskelige kvaliteter kom fram. Både positive og negative, og plyndringen av byen er et trist kapittel.

Tyveriene har en dobbelthet i seg. For de første kan det ha vært en reaksjon og et tegn på traumatisering. For andre var tankegangen at snart kommer tyskerne, og da tar de alt.

- Folk ville sikre seg og sine, og det er ikke sikkert vi hadde reagert rasjonelt hvis vi hadde opplevd det samme i dag, sier Haukland.

Husnød og galgenhumor

Selv under de tristeste forhold, hadde humoren en plass i dagliglivet.

- Jeg har et kapittel i boka som jeg kaller «Humor som krykke og sverd». Humoren ble en trøst, og en måte å bekjempe fienden verbalt og latterliggjøre dem. Bodøfolk hadde en egen sjargong med en frekk og humoristisk tone.

- Det virket oppmuntrende, og en del av tingene folk forteller om, var geniale løsninger på umulige situasjoner.

- Som?

- Alle rom som var beboelige ble tatt i bruk. Folk åpnet sine hus, hytter, skur, kott og provisorier, og husmødrene stekte vafler i tran til gardinene ble gule.

- Hvor fikk de mat fra?

- Bodø var en by befolket av innflyttere, og nesten alle hadde slekt på «landet». Det, og havet, hjalp dem gjennom vanskelige år. Boka er tettpakket av bilder, hele 200 i tallet, og tilgangen på foto overrasket Haukland.

- Det fantes mer enn jeg hadde trodd. Vi har bilder som forteller om den store ødeleggelsen, men også bilder av barn, ungdom og oppvekst.

- De skildrer en naturlig hverdag i et unaturlig landskap, sier Linda Haukland.