Samler på dialekt

Artikkelen er over 13 år gammel

Bygdefolket må selv ta vare på dialekten sin. Hvis ikke går mange perler i glemmeboka. Det hevder Gunnar Berg. Hva er ditt flotteste nordnorske uttrykk?

DEL

Selv har skjerstadværingen samlet en del saltenord og -uttrykk mellom permene i "Ka du attlet på? og "Ka du åssja me?", som kom ut for henholdsvis fem og tre år siden.

Særtrekk. Det første han påpeker, er at det er forskjell mellom Bodø bymål og saltendialekten.

– På omlandet kutter vi konsekvent trykklett e. Vi vegrer oss for å bruke ord som ender på e, og massakrerer alle e-er i slutten av ord. " Teppe" blir for eksempel "teppen", sier Berg.

– Derfor må vi gjøre noe med vokalene. Vi synger på dem. "Kake" blir "kaak", "måne" blir "måån " og "ape" blir "aap", fortsetter han.

Andre særtrekk er tjukk l...

– Bare tenk på ordet "flyplass". L-en blir tynnere jo nærmere man kommer Bodø sentrum. Den tjukke l-en forsvinner dessuten fra Narvik og nordover. Den er typisk for Salten og Helgeland.

...og det som kalles palatalisering.

– J-lyden i ord som "kanjn" og "sijnt" er veldig utbredt i Salten.

Kongens bord. Dessuten går saltenfolket ned i vokal. "Lyst" blir "løst", og så videre.

– Påpekende pronomen som "dessenan", "dasse dar" og "dessenan", "desse hér" er noe av det som er i ferd med å forsvinne, sier Berg.

Saltenfolk er nemlig ikke like flinke til å ta vare på sin egen dialekt, som de er i dalstrøkene i sør og på Vestlandet. Kanskje skyldes det at man ikke alltid har vært like stolt av den. Sånn var det ikke for femti år siden.

– Kong Håkon var bedt på middag i Bodø en gang like etter krigen. Mens de satt og spiste spurte saltenværingen: "Har du ikkje Dronningen mæ de?" "Nei", svarte kongen. "Da va skjit!".

– Den gang var man ikke redd for lokale uttrykk, og snakket rett fra levra selv ved Kongens bord, humrer Berg.

Forvirring. – Det er sånn med saltendialekten, at ikke alle forstår den. Selv innenfor distriktet kan misforståelser oppstå, sier Berg.

– Er du "nekker" med fingrene er du flink med håndarbeid. Men ikke i Saltdal, der "nekker" betyr gjerrig. Så når ei fra Gildeskål sa til ei fra Saltdal at hun hadde fått ei nekker svigerdatter, skjønte saltdalingen neppe hvorfor den andre så tilfreds ut.

Selv registrerer Berg med glede at ungdommen faktisk bruker en del av de uttrykkene han brenner for å redde.

– Det betyr at det er håp for at det lar seg gjøre å revitalisere noen av de gamle gode uttrykkene, sier Berg.

Artikkeltags