Saltendialekten utryddes gradvis

Forventninger. Universitetslektorene Marit Krogtoft (t.v.) og Irene Løstegård Olsen jobber begge med dialekter i sin undervisning av lærerstudenter. De venter spent på eksempler på saltendialekt. 
Foto: Jørgen Mathisen

Forventninger. Universitetslektorene Marit Krogtoft (t.v.) og Irene Løstegård Olsen jobber begge med dialekter i sin undervisning av lærerstudenter. De venter spent på eksempler på saltendialekt. Foto: Jørgen Mathisen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

«Rygjen» og «majen» forsvinner. Inn kommer «ryggen» og «magen». Bodødialekten vinner, og saltendialekten er i ferd med å dø ut.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

– Det er veldig synd. Noen må jobbe med å ta vare på Salten-dialekten før den er helt borte, sier Gunnar Berg.

Han har gitt ut flere bøker om saltendialekten. Og registrerer at dialekten til folk blir «forfinet» og erstattes av mer avslepent og regionalisert bymål. «Majn» og «vijn» blir borte, inn kommer «mann» og «vind». Mer og mer bokmålslikt talespråk overtar for dialekt.

Direktør ved Nordlandsmusseet Harry Ellingsen mener dialektord og uttrykk må tas vare på.

– Dette er viktig kulturhistorie, sier direktør for Nordlandsmuseet, Harry Ellingsen.

Derfor går nå Nordlandsmuseet og Avisa Nordland sammen og inviterer til dialektjakt. Alle kan delta og bruke mobilen eller pc-en som opptaker, ta en prat med noen som snakker dialekt, og sende det inn via mms eller e-post.

Dialekt engasjerer. De fleste blir engasjert når samtalen kommer inn på hvordan man snakker og hvilke ord og vendinger som brukes i dialekt.

Det er Nordlandsmuseet som skal ta imot materialet som kommer inn, og senere kan dialektprøvene bli hørt på og systematisert av studenter, og i Avisa Nordland vil du selvfølgelig kunne lese om morsomme, nye, ukjente, gammeldagse eller nymoderne eksempler på dialektbruk i Salten.

Nytt og gammelt. – Veldig verdifullt å få tatt vare på gammelt, men også å også få eksempler på hvordan folk i Salten snakker i dag, sier universitetslektorene Irene Løstegård Olsen og Marit Krogtoft på Profesjonshøgskolen ved Universitetet i Nordland.

– Noen synes det er trist at gammel dialekt forsvinner, men dette er en helt naturlig og vanlig dialektutvikling. Den blir mer lik over et større område enn før i tida, sier Irene Løstegård Olsen.

– Dialekt er viktig kulturhistorie

Harry Ellingen, direktør Nordlandsmuseet

Artikkeltags