Råsterk avslutning på Nødutgang

Psykisk Terror

Psykisk Terror Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

En råsterk Shining-konsert blåste årets Nødutgang-festival inn i historien.

Fra første takt lød Shining energisprutende, suggererende og hemningsløst drivende. Jørgen Munkebys flerrende metall-vokal dirret av aggressiv autoritet, og i salen løftet stemninga seg. Shinings basis ligger i temposterk, moderne hard core/metall. Tilsett litt prog-rock, og når Munkeby finner fram saksofonen nører jazz-bensin opp den musikalske storbrannen. Såkalt blackjazz. Materialet hadde ingen dødpunkter. Trøkket, intensiteten og de sterke riffene avtok aldri, og tilslutt leverte bandet sin maniske metall-versjon av King Crimsons «21st Century Schizoid Man». Årets Sinus-konsert.

Pixelord bød på elegant elektronika. Det velkomponerte settet bugnet av hektende basslinjer, lekre synth-temaer og dansbar rytmikk med legninger mot funk, house og drum `n bass. Melodisk, mangesidig og rytmisk fristende lød det, mens brudd og skiftninger økte spenningen. På bakteppet svingte fargerike bilder til musikken. Synd russerens egen kulturbakgrunn ikke vistes i uttrykket.

Massiv tromming tilsatt krass elektronisk støy var essensen i Psykisk Tortur. Uttrykket var gjennomført beintøft og suggererende, og til syvende og sist noe ensidig. Publikum gledet seg over den herlige utblåsningen, og så fascinert på, da støy-mann Ronny satte smergelskiva mot metall så gnistene spruta.

Kledt som kjemikere bød Hemmelig Tempo på en velbygget helhet av lydcollager. Alt fra industristøy til bankende taktslag og små tangenttemaer ble blandet på musikk-labben. Humorfritt var det heller ikke, og sammen med ledsagende bildeprojeksjoner var musikken som en skarp kommentar til vår teknotilværelse. Et spennende kunstnerisk konsept, synd bildene knapt syntes.

Det lød hardt og brutalt, da MoE overtok. Frontet av en hissig og tidvis messende jentevokalist leverte trioen rå, støyende rock, der opptempolåter og kvernende, monotone gitarsekvenser levde i lag. Låtene hørtes bra ut, og stilmessig minte trioen om en slags hard core-arv fra Sonic Youth og New Yorks no wave-bevegelse. Tross noen innledende problemer og vokal i drukningsfare leverte MoE så det holdt.

I alt var lørdagen Nødutgang-historiens beste kveld. En honnør også til Øystein «U Teq» Bekken, som bandt konsertene sammen med smakfulle DJ-sett.

Terninger: Shining 6, Pixelord: 5, Hemmelig Tempo, Psykisk Terror og MoE: 4

Kjell Nordeng

Artikkeltags