Innvandrere er i stor grad med på den helnorske kulturbegivenheten som 17. mai er, viser ny forskning. Men vi bør spørre oss hvordan det er med integrering i norsk kultur resten av året?

17. mai er det norskeste norske man kan tenke seg, det er en så inngravert del av vår norske kultur at vi kan ikke annet enn finne oss i det, uansett hva vi egentlig mener.

Denne årlige festkledde og særnorske kulturytringen skal man ikke rokke ved, langt mindre sette spørsmålstegn ved, det er som å banne i kirka.

  • Synes du kulturlivet i Salten er inkluderende? Si din mening i kiommentarfeltet under.

Likevel er det fornuftige folk som har reist spørsmål om nasjonalfølelsen og nasjonalstoltheten egentlig har et brunskjær de fleste av oss ikke liker å tenke på. Og det til tross for at vi helst setter positivt fortegn både foran og bak 17. mai.

Integrering er et vanskelig ord. Vanskelig å forstå, enda vanskeligere å praktisere.

Hver 17.mai om kvelden fylles Bodø domkirke av et bunadskledd og kanskje litt bein-slitent publikum som stemmer i hvis koret synger Fedrelandssalmen.

Ofte kjenner mange også omtrent hver tone i store deler av programmet som presenteres.

Men ærlig talt: Hvor mange ganger har du som har vært på en eller flere av disse konsertene sett en ikke-europeisk innvandrer blant publikum? Flere ganger hver uke er det konserter av alle slag i Bodø Kulturhus.

Ofte med internasjonalt kjent musikk på programmet, nesten like ofte med nasjonalt og internasjonalt kjente aktører på scenen. Det skulle ikke være kvaliteten det er noe galt med. Men: Hvor ofte har du som går regelmessig på konserter i kulturhuset sett en eller flere med ikke-europeisk herkomst på slike konserter? For min del: Aldri.

I morgen er det mange som har en liten klump i halsen når de hører «Ja vi elsker». Det kan være på grunn av at eget avkom eller naboens pode spiller i korpset. «De er jo så rørende søte».

Men det kan jo også være fordi det er nasjonaldag – med trykk på nasjonal. Det er jo ikke til å komme i fra at «søttende ma-i er vi så gla-i».

Det er å ligne med ekstremsport å bevege seg inn på det å reise spørsmål om hvorvidt det i det hele tatt kan være noe annet enn positivt og bra knyttet til barn og flagg og friheten og alt som 17. mai innebærer.

Nesten like farlig som det er å reise spørsmål ved berettigelsen av 17.mai-feiringen og alt det nasjonale, er det å sette spørsmålstegn ved om kulturlivet her i Salten er noe annet enn inkluderende. For det er det selvsagt. Eller??

Hva er det med kulturen vår som vi egentlig ønsker skal integreres? Kakebakingen på skolen? Dugnaden i borettslaget? Gullrekka på fredagskveldene? Søndagsturene?

Konserter, teater og annen underholdning på kulturhuset er også en del av vår norske kultur. Både i forhold til kulturelle referanserammer og norsk bakgrunn, men også på et bakteppe av impulser utenfra. Det er en del av oss, men bare oss.

Innvandrere som kommer fra ikke-europeiske land er ikke der, eller i hvert fall i veldig liten grad. Ingen skal få meg til å tro at folk med ikke-europeisk bakgrunn er totalt uinteressert i alt som tilbys fra et sånt kultursupermarked som et kulturhus i en middelstor norsk by er. Det bor noen tusen mennesker med ikke-europeisk bakgrunn i Bodø og Salten.

Det stemmer antakelig veldig godt her hos oss det som ny forskning nylig omtalt i Morgenbladet fastslår: Innvandrere fra ikke-europeiske land deltar i 17.mai-feiringa i stort monn, ja med nesten 50 prosent.

Til sammenligning er det 58 prosent av etnisk norske innbyggere i landet som oppgir at de gikk i eller så på 17.mai-toget i 2012.

Det skulle være unødvendig å minne om at Ali Horori fra Kurdistan i flere år var ivrig 17.mai-feirings-leder i Bodø. Lederen for årets 17.mai-komité i Oslo, han som leder an i folkets hyllest til Kongen på Slottsplassen, heter Shoaib Sultan.

– 17. mai er en unorsk dag, sa forsker Pål Ketil Botvar til Morgenbladet nylig.

Han har forsket på hva folk gjør på 17.mai, og deres holdninger til dagen. Det viser seg at innvandrere i Norge feirer 17. mai i like stor grad som innfødte nordmenn. Forskeren tror mange innvandrere føler seg mer integrerte og velkomne denne dagen enn resten av året.

– Blant annet fordi nordmenn ikke oppfører seg som de pleier. 17. mai er en unorsk dag. Man går ut i gatene og feirer og er glade og inkluderende, uten alkohol. Det er ikke sånn vi oppfører oss de øvrige 364 dagene i året, sier han.

Kulturarrangementene hele resten av året finnes det ingen undersøkelser om. Man kan lure på hvor velkomne de ville føle seg, egentlig, alle de som vanligvis ikke er der.

Innvandrere føler seg godt mottatt i og rundt 17. mai-toget. Utfordringen må være å få flest mulig av alle som vil bo i Norge og bli en del av vår norske kultur til å delta på kulturarrangementer tilknyttet norsk kultur hele året.

Neste gang noen av oss skal i kulturhuset eller på et annet kulturarrangement – stikk innom og inviter med innvandrernaboen!