Nekter å snakke bymål

Snakker fortsatt som de gjør hjemme. Fra venstre Martine Moen fra Sørfold, Frida Blomseth fra Fauske, Emilie Aspaas fra Hamarøy, Marita Slåttkjær fra Beiarn og Dina Lorenzen fra Meløy. Foto: Hans Trygve Holm

Snakker fortsatt som de gjør hjemme. Fra venstre Martine Moen fra Sørfold, Frida Blomseth fra Fauske, Emilie Aspaas fra Hamarøy, Marita Slåttkjær fra Beiarn og Dina Lorenzen fra Meløy. Foto: Hans Trygve Holm

Av

Fem jenter fra Salten med hver sin lokale dialekt holder på hjemme-språket sitt så godt de kan. De vet at det blir vanskelig.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

AN+ for bare 5 kroner i 5 uker. Bestill her!

– Ja, vi er opptatt av dialektene våre, for vi har ikke lyst til å snakke Bodø-dialekt!

16- og 17-åringene Martine Moen fra Sørfold, Frida Blomseth fra Fauske, Emilie Aspaas fra Hamarøy, Marita Slåttkjær fra Beiarn og Dina Lorenzen fra Meløy er helt klare i sin sak.

De vil forbli trofaste så langt de klarer til sin hjemlige dialekt.

Komisk, men ikke erting.

De fem ungdommene går alle i første klasse på Bodø videregående skole.

– Da vi møttes og ikke kjente hverandre var det kanskje litt rart med hvordan de forskjellige snakket, men det ble fort borte.

– Hva vet dere om dialekt-erting?

– Det er ikke mye av det. Kanskje litt latter fordi vi synes noen ord og uttrykk er komiske.

– For eksempel?

– De som sier «finj» i stedet for finne.

– Jeg reagerte jo før på folk fra Fauske når de sa «agursjk» der jeg vil si agurk, men det er jo sånt som «går over», sier Frida.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Skriftspråket påvirkes.

– Jeg er veldig stolt og stø på språket jeg bruker, men det er kanskje fordi jeg er fra Beiarn, sier Marita.

– Hvordan influerer dialekten på skriftspråket?

Jentene blir ivrige:

– Det blir problemer med skriftlige innleveringsoppgaver fordi det blir for mye dialekt.

– Jeg blir sur når jeg sender en sms på dialekt og får svar på bokmål.

– Besteforeldrene mine skjønner ikke hva jeg mener hvis jeg skriver til dem på dialekt.

– Det er veldig mye bruk av dialekt på Facebook.

«Fisk» og «til».

Vi gjør noen tester blant jentene.

De svømmende dyr i havet er det minst tre navn på: Marte, Frida og Marita fra Sørfold og Fauske og Beiarn sier fesk, Emilie fra Hamarøy sier fisk, Dina fra Meløy sier fæsk.

– Vi har hatt mye moro med hvem som sier dum og hvem som sier «dom», forteller jentene.

Et så enkelt ord som «til» sies på mange måter i Salten: te, til, tell og tel

Artikkeltags