Nasjonalt så det holdt

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Musikalsk grunnlovsfeiring ble både artig, imponerende og litt rufsete. Se bildeserie.

DEL

Tema identitet og musikk fra både unionstid og nåtid, pluss nasjonalskatter, lovet programmet for Nordnorsk Symfoniorkesters konsert i Bodø Kulturhus torsdag, og det stemte bra. Her var ikke bare Grieg og Ole Bull, men også litt svensk og dansk musikk, og musikk fra tida etter at Norge ble helt seg selv i 1905. Pluss en gledelig god og artig bit nordnorsk musikk fra 2012, laget av Torstein Aagaard Nilsen fra Lofoten.

Lyktes

Program-makerne hadde lyktes godt i sin del av komponeringen, skuespilleren Ketil Høegh tok publikum med på en reise i tid og perspektiv, i tekst og musikk, sammen med dirigent Christian Lindberg.

Lyktes gjorde også de tre personer som absolutt må framheves ekstra etter denne konserten: Hamida Kristoffersen, sopran, Elisabeth Turmo, fiolin og Nils Mortensen, klaver.

Ennå ung som operasanger Hamida fra Bjarkøy sang vanskelig musikk av Irgens Jensen så det gikk kalde og varme strømninger langs ryggraden. Enda yngre Elisabeth fra Mosjøen spilte Sæterjentens søndag slik at Arve Tellefsens superkjente tolkning av samme virker nesten brautende. Nils gjorde første sats av Griegs a-moll-konsert så man bare lengtet etter resten. det fikk vi ikke, for det hadde vært en annen konsert, men vi får håpe den kommer. Landsdelsmusikeren med sete i Alta kunne vært verdensstjerne hvis han hadde villet.

Samspillet

Hvor godt orkesteret lyktes er som alltid et spørsmål med usikkert svar så lenge det handler om at 30 av vel 60 musikere ikke er vant til å spille sammen, verken med hverandre eller med den andre halvparten. At Bodø Sinfoniettas og Tromsø Kammerorkesters musikere musiserer flott sammen vet vi. Derfor skal det bli en ytterst stor glede for nordnorsk orkestermusikkliv den dagen det blir et fast orkester med faste musikere, fast plassert i Bodø og Tromsø.

Nyanser

Orkesteret skurrer litt, det floker og flokker seg litt på steder der det kunne vært mer presist. Men bare ørlitt, bare nyanser. Innimellom slår orkesteret til så det virkelig smeller i veggene, ikke nødvendigvis i volum, men i klarhet og presisjon.

Nordnorsk Symfoniorkester, alias Arctic Philharmonic Orchestra i utlandet, har fått glimrende kritikker for sine plateinnspillinger. Velfortjent og riktig, og da er det presisjon. men da har de vel 60 musikerne som til enhver tid sitter på stolene også spilt seg igjennom hver takt med bruk av lupe, pinsett og pipette, ved siden av instrumentet sitt.

Intensitet

Og det er dirigent Christian Lindberg som svinger svøpen, dirrer med taktstokken og holder fram lupene og pipettene. Intensiteten er formidabel. Resultatet er tidvis glimrende, tidvis godt og fint nok, og i alle fall egnet til å vekke publikums begeistring, noe det også gjør. Og da er jo mye av hensikten oppnådd. Perfeksjon er ikke for enhver, ikke for alle anledninger.

Jørgen Mathisen

Artikkeltags