Gå til sidens hovedinnhold

Messe for de navnløse

Artikkelen er over 16 år gammel

I fellesgraver uten navn skal samer ha blitt gravlagt fram til midten av 1800-tallet. Nå vil kirken gjøre opp for uretten de påførte pitesamene i Gildeskål, og inviterer til forsoningsmesse.

De ble tvangsutskrevet til gruvearbeid på svenskegrensen og plassert til å gjøre arbeidsoppgaver som ingen andre verken torde eller maktet. De ble tvunget til å ta umenneskelige oppdrag på svovelkisfeltene i Skaugvollia. Mange av dem måtte bøte med livet. Men som øvrige innbyggere ble ikke pitesamene gravlagt i vigslet jord. Et steinkast utenfor det som i dag heter Lillegjerdet kirkegård, ligger Lappholla. Her ble samene og " ubemyndigede" gravlagt i en fellesgrav, uten navn.

– Det gikk kalt nedover ryggen min da jeg hørte om Lappholla. Vi må bare erkjenne at kirken har vært med på denne undertrykkingen. Derfor har vi tatt initiativ til en messe for å gjøre opp for fortidens synder, sier sogneprest i Gildeskål Gunnar Kristiansen.

Messe.

Torsdag 28. juli, under Olsokstevnet, inviterer kirken til "Messe for de navnløse" ved Lappholla, hvor blant annet biskop Øystein Larsen vil være til stede.

– Vi vil med denne messen gi det pitesamiske samfunnet en oppreisning, og håper også markeringen kan føre til at en del fordommer fjernes, sier Kristiansen.

Da loven om kirkegårder kom på 1800-tallet skal Lappholla ha blitt gravd opp og levninger gravlagt på kirkegården. Men da samene, ifølge historien ble lagt i fellesgraver uten navn, ble også deres nye gravsted inne på kirkegården navnløs. Det er også uvisst om alle levningene ble flyttet.

Begynnelse.

For Knut Sundsfjord og leder for Salten pitesamiske forening, betyr det enormt mye at kirken har tatt initiativ til denne forsoningen.

– Det betyr faktisk alt, sier Sundsfjord, som også vil holde tale under messen.

"Messe for de navnløse" er bare starten på en større satsing på den pitesamiske kulturen i området. I regi av Olsokkomiteen skal det blant annet kjøres språkkurs i pitesamisk, og i programmet for Olsok har samene fått en helt sentral rolle.

– Etter hvert vil den samiske kulturen få større plass under Olsokstevnet. Dette er bare en begynnelse, sier Kristiansen.