Terningkast 5: Meditativ "Meditatus"

Artikkelen er over 14 år gammel

Jan Gunnar Hoff hadde aldri komponert en messe før. Det skulle en ikke tro.

DEL

En jazzmesse for kor og band med de klassiske, latinske messetekstene er ikke hverdagskost. Men det var nettopp det som ble urframført under fredagens nattjazz i Bodø Domkirke.

Dog startet det helt nakent. Jan Gunnar Hoff ved pianoet og Eva Trones ved mikrofonen. På repertoaret sto to jazzlåter med solide tradisjoner.

Mer skal det ikke til for å trollbinde en imponerende velfylt domkirke en sen fredag kveld. Hoff er flink med sine tangenter, mens Trones på en god dag nesten er en gudinne. Fredag var en god dag for Trones.

Første gang. Etter en instrumental signert Hoff, "Det hev ei rose sprunge" med bare domkoret og en Hoff med band og kor, kom tiden for "Meditatus". Bestillingsverket signert Jan Gunnar Hoff.

Meditativt ble det. Et par tungrock-riff fra gitaren til Håvar Bendiksen ble det. Et kor som fikk utfolde seg, ble det.

"Meditatus" var ikke like fri i formen som Hoffs verk under Hamsundagene i sommer, men likevel ble det mye rom for lekenhet i messen. Det var sekunder med dunder og brak, som brått ble de vareste toner. Det ble tre kvarter som fikk en ukes arbeid, mas og jag bort fra hodet.

Hoff fikk koret til å bli et kor. De ble noe langt mer enn bare et av flere instrumenter fredag kveld. Musiker Hoff maktet å skape en messe som sørget for at stemmene vant fram. Musikerne kom ofte i andre rekke – og misforstå meg rett der.

Fredag var en god dag for messe.

En god dag. Etter brakapplaus ble det tid for å roe det helt ned igjen. "Det lyser i stille grender" med Hoff-vri brakte sangen langt inn i jazzens landskap. Godt hjulpet av saksofonist Tore Brunborg.

Om det som skjedde fredag kveld var genialt aner jeg slett ikke, men jeg vet at det var vakkert, stemningsfullt og det traff noe inne i mange av oss.

Hvorfor det skjer er ikke alltid så lett å forklare.

Fredag var ganske enkelt bare en god dag for slikt.

Artikkeltags