Gå til sidens hovedinnhold

Mange sider Beiarnhistorie

Artikkelen er over 17 år gammel

– Kona mi Ranveig har vist så stor tålmodighet med meg gjennom dette arbeidet, at jeg har dedikert boka til henne. Sier Øystein Ringaker (75) som nylig har gitt ut bok om natur, kultur og slekter i Beiarn.

Forfatteren av bokverket "Beiarn- natur, kultur og slekt" gjennom tidene har lagt mye av sin kjærlighet til hjembygda mellom permene.

Boka, på 332 sider, er utgitt av Beiarn historielag og utgitt på Sussi H. Gabrielsens forlag i juni 2004.

Hvor lang tid han har brukt på boka aner ikke Ringaker. Han begynte innsamlingen av materialet for flere år siden. Men det var etter 1997 da historielaget utga boka "Beiarn fra fjord til fjell" med Ringaker og Sussi H. Gabrielsen som medforfattere, at han for alvor begynte å sette ned ting på papiret.

Om et par år. Det første bindet omhandlerer tiden fram til 1801.

Neste bok er ikke påbegynt, men selv tror forfatteren at det skal la seg gjøre å få ut bind to i løpet av et par års tid.

– I det første bindet har jeg skrevet om den aller første tida da dalen smeltet fram og ble skapt av isen. Det er kvartærgeologien og landformasjonene som ble skapt for 10.000 år siden som er det første synbare kilden i naturen i Beiarn, sier Øystein Ringaker.

Folket kom atskillig senere. At det var fastboende her i overgangen mellom bronse og jernalderen for 2500 år siden er dokumentert i gravhauger som er funnet på Nes-Osbakk.

Lite skriftlig. Skriftlige kilder er det som vanlig lite av fra den første tiden og helt fram til reformasjonstiden midt på 1500-tallet.

– Bruddet med den katolske kirke og de gamle religiøse tradisjonene var nok enda mer dramatisk for folk flest enn man har antatt. Ikke minst i Nordland, mener forfatteren.

– Dette første bindet av et planlagt bokverk omfatter historie fram til folketellinga i 1801. Det fortelles om naturgrunnlaget, forhistorien, samfunnet på 1600-og 1700-tallet, kultur og tradisjon, slekter på den enkelte gård og utmarksfolket.

Den vitale tidligere landbruksbyråkraten og politikeren har skrevet et helt kapittel om klesmoter på 1700-tallet og han har selvfølgelig fått med seg både lokale beiarntradisjoner og mange fortellinger fra gamle dager.

Boka er rikt illustrert med tegninger, fotografier og faksimiler, og den er utstyrt med grundig litteraturfortegnelse og ordforklaringer.