Iskald isfront

Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Rester fra russiske atombomber traff Salten. Norske piloter trente på atombombeslipp utenfor Bodø sentrum. Kald krig fikk følger i nord.

DEL

Forfatter og journalist Asbjørn Jaklin kaller det geografiens forbannelse, det at Nord-Norge grenset direkte til tidligere Sovjetunionen. I sin forrige bok tok han for seg andre verdenskrig i nordområdene. "Nordfronten" har foreløpig solgt i 20.000 eksemplarer og til fem land. "Isfront" fortsetter der krigen sluttet og ble til kald krig.

– "Isfront" er en naturlig fortsettelse. Den kalde krigen viser at stormaktene USA, Sovjetunionen og Storbritannia prioriterte nordområdene svært høyt. Nord-Norge ble strategisk viktig om vi ville eller ei. Finnmark var den eneste bit Nato-jord i Vest-Europa som grenset direkte til Sovjetunionen. Det merket hele landsdelen, forteller Jaklin som møter Avisa Nordland på Norsk Luftfartssenter.

Tette fortellinger. En U2 henger i taket. En F5 står på monter. I kjelleren står en Starfighter. Alle flytypene har viktige roller i "Isfront" med Bodø som utgangspunkt.

– Nedskytingen av Francis Gary Powers i 1960 er vel kjent, men jeg har fått tak i debriefen han hadde ved hjemkomsten i USA. Slik kan jeg fortelle svært detaljert om forberedelsene, hensikten og selve turen. Det er slik jeg har jobbet med hele boken. Jeg har både gått til primærkildene og annen litteratur, forteller Jaklin som ivrig studerer den spesielle flygerdrakten U2-pilotene måtte bruke. En slik er utstilt på flymuseet.

– Jeg har fått mange personer i tale som aldri har snakket offentlig før. Her i Bodø har tidligere etterretningsoffiser Bernard Duncan Lyng vært en svært viktig kilde. Han kjente til "Stratetic Air Command" (SAC). Avtalen fra 50-tallet hvor Norge stilte baser og personell til rådighet. Rakettsystemene var ikke utviklet, så fly var eneste løsning. Bodø og Nord-Norge var plattformen for angrep med atomvåpen. SAC ble ikke offentlig kjent før på 80-tallet.

– Offisielt var Norge atomvåpenfritt, men i perioden 1959 til 1961 trente norske piloter på å slippe atombomber på øyene utenfor Bodø. På denne tiden hadde begge parter rask bruk av atomvåpen som taktikk.

Radioaktivt nedfall fra de mange russiske atomprøve-spregningene på 60-tallet nådde helt ned til Bodø, og enda lenger sør.

Skapte strid. De tidligere graderte dokumentene Jaklin har fått tilgang til, viser at det var intern strid i Forsvaret. Luftforsvaret med sine sterke bånd til USA, sto mot hæren og marinen.

– Avtalen sa at norske piloter skulle støtte angrep på Sovjetunionen og sikre norsk luftrom, før de som fjerde punkt skulle støtte norske sjø- og landmilitære styrker. Den kalde krigen har mange nyanser. Også internt i Forsvaret.

Jaklin trekker fram 50-tallet og 80-tallet som de kaldeste periodene.

– President Ronald Reagan så på Sovjetunionen som ondskapens imperium og satte hardt mot hardt. I Norge blir Reagan ofte latterliggjort, men han var sentral i å få en slutt på den kalde krigen. Noen vil kanskje si at han drev et farlig høyt spill med kraftig opprustning. Samtidig fikk han et godt forhold til Gorbatsjov og vi vet alle hvordan det endte til slutt.

Mindre viktig. Med dagens langtrekkende raketter og ubåter, mener Jaklin at nordområdene ikke er så strategisk viktige militært lenger.

– Nå handler det mer om naturressursene som er her i nord. Mitt inntrykk er at Nato har en større likegyldighet til nordområdene enn før. Men det kan raskt endre seg.

– Kjenner vi nå alle hemmelighetene fra den kalde krigen?

– Jeg tror det kan komme flere avsløringer. "Stay behind" ble avslørt ved en ren tilfeldighet av sivilt politi på jakt etter hjemmebrent. Mitt håp er at det kommer mange flere bøker om hva som skjedde her i nord. Det er mange biter i puslespillet og alle er ikke på plass ennå. Dette er mitt bidrag. Asbjørn Jaklin vil være på Sinus i Bodø torsdag under ordkunstfestivalen WordArt for å fortelle mer om sin bok.

Artikkeltags