Bare Egil band var en av de første artistene som spilte på Rock Cafè da han opptrådte for elleve år siden. Fredag var Egil Hegerberg tilbake, men denne gangen var det ikke bare Egil, men et helt band på fem personer på scenen.

La det bare være sagt med en gang. Egil Hegerberg er ingen stor sanger, han er ingen musiker i toppsjiktet. Egil Hegerberg er derimot en morsom artist. Fredagens konsert med Ikke bare Egil band var like mye et standupshow som en konsert, med historier og en rød tråd fra Bare Egil by, serien som har gått på TV2.

Enkel humor

Med en selvhøytydelig tone erklærte Hegerberg etter de første låtene at de cirka 150 publikummerne nå hadde kommet til deres livs opplevelse, for deretter å bli skremmende ærlig.

- Etter å ha fartsfylte låter til å begynne med, blir det nå en lang periode med mindre gode låter, før det tar seg opp på slutten med noen skikkelig gode låter. En slik dramaturgisk oppbygning av konserten er nødvendig for at dere skal dra herifra med følelsen av at dette var en god konsert, sa han.

Kjønnsforsker-Egils...

Det lyktes Hegerberg og de fire øvrige på scenen godt med. Men selv om midtpartiet bestod av flere middelmådige låter, ble de godt knyttet sammen med morsomme monologer fra Bare Egil by, slik at man aldri kjedet seg lenge. I Bare Egil By heter samtlige innbyggere Egil. Du har Politimester-Egil, Smugler-Egil og Baker-Egil, for å nevne noen.

Flere av disse fikk sine sanger framført på Rock Cafe. Høydepunktet fra Bare Egil By var utvilsomt låten ”Kjønnforsker-Egils refleksjoner vedrørende ham og henne”. Da den ble spilt satt latteren løst hos publikum. Morsom var også versjonen av Pepperkakesangen fra Hakkebakkeskogen. For i Bare Egil by baker man ikke pepperkaker, men hasjkaker. Med de konsekvenser det fører med seg. Dyp, intellektuell humor er det ikke, men den enkle humoren funker godt en fredagskveld med noen øl innabords.

Best alene

Det er ikke bare bare å gå fra et enmannsorkester til et band bestående av fem personer. Selv om Bare Egil Band nå har blitt Ikke bare Egil band, er det mest Egil likevel. Ingen av de fire andre verken sang eller sa ett eneste ord på scenen, og mange av de beste sangene ble framført av bare Egil.

Slik som Kjønnforsker-Egils refleksjoner vedrørende ham og henne”, ”Arne” og de to første ekstranumrene ”Speider’n” og ”Asfalt”. Mye av forklaringen ligger i at det er tekstene i Hegerbergs sanger som morsomme, og de kommer best fram når bare er Egil som står på scenen, alene med kassegitaren.

Morsom coverversjon

Den beste musikalske låten var imidlertid coverversjonen av Rihannas hit ”Umbrella”, en versjon med skikkelig trykk. For Egil Hegerberg kan det med å lage coverversjoner av andre artisters låter, det har han vist flere ganger, blant annet med bandet Hurra Torpedo.

Etter denne låten gikk Ikke bare Egil Band av scenen, men kom tilbake en gang til for å avslutte med hiten ”Sko”, og mange blant publikum benyttet sin anledning til å heve sine sko i været.

Etter en slik avslutning fikk Bare Egil rett i sin påstand. Vi gikk i fra Rock Cafè med følelsen av at dette hadde vært en god konsert.