Glimt er på vei opp - Aspmyra nedover

Flyter. Det flyter med skrot og søppel rett utenfor fotballbanen på Aspmyra. Er det dette publikum og presse skal møtes med når klubben skal spille eliteserie?

Flyter. Det flyter med skrot og søppel rett utenfor fotballbanen på Aspmyra. Er det dette publikum og presse skal møtes med når klubben skal spille eliteserie?

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Bjarne Brandal og Roy Arne Salater kan juble over Glimt og opprykk. Når det gjelder Aspmyra stadion er situasjonen mørk. Store deler av Bodøs storstue henger igjen i 60-tallet.

Det er dette som møter publikum. Rot, søppel og forfall. Det ser for jævlig ut. Gründer, snekker, bedriftseier og Glimt-patriot Runar Henriksen kikker oppgitt på inngangspartiet ved gamletribunen på Aspmyra stadion. Tre digre søppeldunker er strategisk plassert slik at man ikke kan unngå å se dem. Paller og annet skrot ligger strødd overalt. Et gammelt, rustent piggtrådgjerde omkranser stadion som var det et fengsel fra krigens dager. Tribunen har stått uforandret siden den ble bygd i 1964. Og bærer preg av det.

- Og hvis du trodde dette var ille skulle du sett toalettene. Eller luktet dem. Denne delen av Aspmyra er ett og slett shabby.

Lårsen

Henriksen er ikke den som syter unødig. Og misforstå ikke. Han brenner for Bodø/Glimt. Siden 1993 har han og resten av medlemmene i den såkalte «Lårsen» støttet klubben fra sin faste plass under det som før ble kalt Nordlandsbanktribunen. Her har fansen heiet fram Glimt på hver eneste hjemmekamp. Og støttet laget økonomisk når det har passet sånn. Og det har passet sånn ofte.

- Vi har vel gitt om lag 130.000 kroner til klubben opp gjennom årene. Det har vi gjort fordi klubben betyr mye for oss, og hele byen.

Noe av pengene burde kanskje blitt brukt på å pusse opp den gamle tribunen. Eller fjernet den. Nytt tribuneanlegg er nemlig en våt drøm for alle som følger fotballen i Bodø.

Økonomisk migreneanfall

For å få noenlunde overblikk må vi nå ta et historisk og finansielt tilbakeblikk. For Aspmyra har de siste årene vært et økonomisk migreneanfall for alle involverte parter. Ikke minst for klubben.

Stadionet ble ombygd i 2001 for å møte UEFAs krav til Europacupspill, samt tilfredsstille fotballforbundets krav til en moderne stadion. Sammen med private investorer sa Glimt seg villig til å bygge ut anlegget. Norsk fotball hadde på denne tiden klokkertro på utbygging av stadioner, og mente det lå store muligheter for økonomisk gevinst i kombinasjonen tribuner og næringsbygg. Kommunen hadde ikke økonomi til å påta seg en utbedring. Området ble omregulert til nærings- og boligformål, og selskapet Aspmyra eiendomsutvikling ble ny eier. Selskapet videresolgte arealene til fire selskaper, der Glimt etablerte Aspmyra Stadion AS, som bygget det nye tribuneanlegget, altså Diadoradelen, samt Toyotatribunen.

Hvis du trodde dette var komplisert, så tar du feil. For etter utbyggingen gikk optimisme over til desperasjon. Forhåpninger om økonomisk gevinst over til røde tall.

Glimt holdt på å gå konkurs.

Mangler publikum

Utbyggingen ble mildt sagt en belastning for klubben. I 2005 fikk Aspmyra Stadion AS negativ egenkapital (klubben eide 67 prosent). For å gjøre en lang og innviklet historie kort; klubben trengte hjelp. Og fikk det. I 12. time. Gjeld ble ettergitt. Nordlandsbanken kom med en redningspakke, og DA-midler ble bevilget.

Men det var ikke nok. De neste årene ble preget av økonomisk kaos og stadige trusler om konkurs, eller tilbaketrekking av profflisens. I 2011 går kommunen inn og kjøper tilbake store deler av anlegget. I tillegg går Nordlandsbanken nok en gang med på å nedskrive lån.

Dette redder klubben, og er bakgrunnen for at Glimt i dag har en sunn og frisk økonomi.

Men vi må tilbake til gamletribunen. For den ble aldri en del av kommunens førstehjelpspakke. Den ble i stedet solgt til forretningsmannen Kjell Lorentsen og selskapet Aspmyra AS. Og selv om det er blitt lansert planer i hytt og pine, er det aldri gjort noe som helst med denne delen av tribunen.

Ingen ting tilsier at det skal bli noen utbygging med det første.

- Nei, foreløpig er det ingen ting som tyder på at vi kommer til å gjøre noe. Ikke på kort sikt, sier Lorentsen.

- Og på lang sikt?

- Noe må helt opplagt skje med tribunen. Jeg er fullt klar over at den er gammel og slitt. For meg er det naturlig å utnytte tomteområdet til både tribune, og nærings- og boligutbygging. Det kan være aktuelt å starte et prosjekt alene, eller få med ulike samarbeidspartnere. Jeg er åpen for alt, men i dag er det ingen konkrete planer. Problemet på Aspmyra er jo ikke mangel på plass og antall seter. Problemet er at vi mangler publikum. Det vil ikke svare seg økonomisk å finansiere utbygging ved hjelp av billettinntekter. I likhet med alle andre drømmer jeg om et stadion som er mer intim og helhetlig enn i dag. Løpebanen må fjernes og tribunene må trekkes helt inn til banen, og arkitekturen fra Diadoratribunen må prege utbyggingen, sier Lorentsen.

Som anslår at prisen for bare ny tribune med garderobeanlegg kommer på døye 20 millioner kroner. Skal man bygge leiligheter og næringslokaler blir prisen langt høyere. Samtidig er muligheten for inntekter også større.

Rik onkel

Mange anser Kjell Lorentsens innsats som helt sentral for å holde klubben flytende. Da han kjøpte tribuneanlegget tilførte han Glimt sårt trengt kapital.

Han ser likevel ikke på seg selv som klubbens rike onkel.

- Jeg er i hvert fall ikke den eneste. Nordlandsbanken er den store bidragsyteren. Og i dag er det jo Sparebanken Nord-Norge, SKS og Bodø Energi som drar lasset.

Lorentsen har eid tribunen i mer enn ti år. På disse årene har det i beste fall blitt flikket på anlegget. Flikking er nok det beste vi kan håpe på i mange år framover. For hvis det ikke dukker opp et prosjekt som er økonomisk forsvarlig, vil ikke Lorentsen gjøre noe som helst. Aspmyra AS går per i dag med et ørlite overskudd, og Lorentsen har nok økonomiske muskler til å sitte på eiendommen og tribunen så lenge han måtte ønske.

At kommunen kommer på banen og vil kjøpe ut Lorentsen, slik de gjorde i 2011, er fullstendig urealistisk.

Lite som skal til

Med sin bakgrunn som forretningsmann skjønner Runar Henriksen dette bedre enn de fleste. Men det blidgjør uansett ikke et supporterhjerte.

- Man legger ofte ikke merke til skitten man trør i til daglig, men det får da være måte på. Sjekk dette gjerdet. Det er direkte helsefarlig. Unger kan jo sette seg fast i det, sier han og røsker tak i de sørgelige restene av gjerdet som omkranser indre bane.

- Det er så lite som skal til. Det handler bare om å være bevisst på omgivelsene. Det ville ikke tatt en dugnadsgjeng lang tid å fikse opp her. Eller Bodø bydrift. Noen må jo kunne ta ansvar og gi publikum en mer innbydende stadion. Jeg vil påstå at Glimt har glemt sitt publikum. Vi lever i en tid der vi bør forvente at det er rent og ryddig, skikkelige toalettforhold og et bedre engasjement rundt kampene. Jeg er jævlig stolt av Glimt. Det er klubben i mitt hjerte. Men jeg blir flau over deler av anlegget her.

- Bedre enn i fjor

En som må kikke på den gamle delen av Aspmyra hver bidige dag er direktør i Bodø/Glimt, Bjørn Tore Hansen. Fra sine kontorer i den nye delen av Aspmyra har han panoramautsikt til problembarnet. Det er også han som har ansvaret for hvordan anlegget framstår. Selv om klubben ikke eier egen stadion, så er de Glimt som drifter anlegget.

- Driften her baserer seg på dugnad. Sånn er hverdagen vår. Vi har ikke økonomi til å ansette egne folk som skal vedlikeholde og rydde Aspmyra.

Hansen blir nærmest overrasket når vi gjør ham oppmerksom på rot, søppel og slitasje.

- Er det så ille? Det er bedre i år enn i fjor. Vi ønske å komme i dialog med eierne om driften av anlegget. Vi synes det er naturlig at eier selv drifter anlegget. Jeg vet jo at deler av anlegget er slitent, men det er ikke noe vi kan gjøre med. Vi kan komme med ønsker. Resten er opp til eierne. Vi er en fotballklubb, vi skal spille fotball. Så får andre ta seg av eierskapet. Jeg mener at norsk fotball var naive og altfor optimistiske da de gikk inn i utbyggingen av stadioner for noen år siden. Og mange brente seg på det.

Nye lyspærer

En ting som er helt sikkert er at klubben må spille på eksisterende anlegg i mange år framover. Anlegget er i all hovedsak klar for eliteserien. Med noen få unntak.

- Vi er helt nødt til å skifte ut lyspærene på stadion. Eliteserien har strengere krav til belysning. Dessuten er kunstgressmatta moden for utskifting. Den skulle i utgangspunktet holde i fem år. Nå har den vært der i åtte. Vi kommer til å skifte matta neste sommer. Og så må vi utbedre lydanlegget. Som klubb ønsker vi å tilby best mulig fasiliteter til publikum, men nå er det nå en gang sånn at det er dette vi rår over, sier Hansen.

Som ikke er i tvil om hva det er Bodø og klubben egentlig trenger.

- Drømmen er en innendørs hall. Men det snakker vi ikke høyt om. Jeg anser det som helt urealistisk. Jeg vet ikke om det noensinne kan bli bygd. Da er de vel mer trolig at det blir bygd ny tribune på nordsiden. Som vil gjøre Aspmyra mer intim. Problemet i dag er ikke kapasiteten. Historisk sett har vi ligget på mellom 3500¿5500 tilskuere mens vi har spilt tippeligafotball. Kanskje hadde det kommet flere hvis vi hadde hatt et bedre anlegg å tilby folk, men jeg tror ikke på noen kolossal vekst i tilskuertallet. Muligens har vi for mange plasser? Hvis det var knapphet om setene ville det blitt mer attraktivt å sikre seg plass. Se bare på Parkenfestivalen. Det blir ekstra etterspørsel hvis folk ser at det kan bli utsolgt. Dessuten har vi en utfordring når det gjelder parkering. Alt dette ligger utenfor vår kontroll. Vi skal konsentrere oss om det sportslige, gjøre det bra der, så får resten komme til sin tid.

Halvferdig

Vi beveger oss tilbake til den gamle tribunen. En tribune som visstnok vibrerer faretruende når publikum jubler over hjemmemål. En tribune som har sett både oppturer og nedturer. En tribune som har vært med på alt.

Og som nå mest av alt står som et trassig testament over en tid som er over. For der norsk toppidrett de siste 100 år har vært preget av dugnad, vaffelsalg på indre bane, skippertak og gode intensjoner, er vi nå på vei inn i en æra der alt profesjonaliseres. Ikke minst hva stadioner angår.

I dag ser Aspmyra halvferdig ut.

TV2s reporter må smile når han tenker på det.

- Jeg tror vi skal være glad for at kameraene peker den veien de gjør. På tv ser Aspmyra fin og innbydende ut. Og nydelen er flott. Her vi sitter er det imidlertid som om tiden har stått stille. Lenge.

Salater har vært fast innslag på Aspmyra en halv mannsalder. Han begynte som speaker midt på 90-tallet, deretter som reporter for Radio 3, før han begynte i TV2 i 2000. Samtidig innledet han et usedvanlig partnerskap med NRKs Bjarne Brandal. For de to bitre konkurrentene er også gode venner og kolleger. Og deler en kommentatorbod så liten at ethvert forsøk på privatliv er fånyttes. De har oppdatert det norske folk fra Aspmyra skulder ved skulder.

- Det er unikt. Ingen andre steder sitter de to statskanalene så tett. Det har skjedd flere ganger at må rådføre meg med Roy-Arne rett før jeg skal på direkten. «Hvem var det egentlig som scoret», sier Brandal, som også har vært fast inventar på Aspmyra siden 1995.

- Og vice versa, gliser Salater.

Som tross sin bakgrunn som trønder har et hjerte som banker for Glimt, om enn ikke like hardt som Brandals. Begge er enige om at tribunefasilitetene ikke er mye å skryte av.

- Det er ikke gjort noe som helst her. Det er nedslitt og gammeldags. Intimiteten er borte og det er håpløst at løpebanen skiller tribune og bane. Men jeg trives her. Så lenge Glimt spiller, og da spesielt i eliteserien, kan jeg ta til takke med en krakk om så er, sier Brandal.

- Det er ingen tvil om at denne delen av Aspmyra må rustes opp. Jeg har reist på mange stadioner som reporter og dette holder ikke mål. Det ideelle hadde vært en lukket arena med bedre infrastruktur, sier Salater og legger til at Glimt får en helt annen oppmerksomhet fra riksmedia når de rykker opp i løpet av høsten.

- Tippeliga og Adecco er som natt og dag. De siste to årene har jeg laget to reportasjer fra Aspmyra. Det var da Ingebrigtsen fikk sparken, Og Halvorsen ble ansatt. Ellers interesserer ikke hovedkontoret i Bergen seg for det som skjer her.

- Ja, fra neste sesong er det bunn gass. Hvert spark følges og hver scoring blir referert til det ganske land. I dag er det sendinger kun til NRK Nordland, sier Brandal.

Elsker Glimt

Som i likhet med Salater og resten av den fjerde statsmakt i det minste sitter varmt og godt i sin kommentatorboks på gamletribunen. Det gjør ikke Runar Henriksen. Sammen med resten av «Lårsen» har han kjøpt Glimts gamle innbytterbenk og laget platting, med egen blomsterkasse, ved den gamle spillertunnelen. Der kommer «Lårsen» til å stå, i all slags vær, og i alle slags divisjonssystemer, helt til tribunen blir revet.

- Hva skal man si? Det er så mye å ta tak i når det gjelder anlegget at man blir matt. Hvis Glimt var like offensive her som på banen tror jeg mye hadde ordnet seg. Men faen heller, nå ble det mye negativt. Jeg elsker Glimt. Klubben og laget. Få nå med det!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken