Flott menneske, tragisk endelikt

Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Filmen "Iskyss" har brakt Gunvor Galtung Haaviks navn på alles lepper. Sigrid Bugge (93) har bare gode minner om henne.

DEL

– Hun var et elskelig menneske, og meget kunstnerisk begavet. Hun ble lokket i en felle, merner Sigrid Bugge, en levende historiebok.

November 1943.

– Den legendariske oversøster Pauline Skar ville ha en spesialutdannet sykepleier, og midt på svarteste vinteren dro hun til Oslo.

– Hun kom tilbake 6. november, på sin geburtsdag, og vi elever hadde skrapet sammen til en bløtkake. Jeg bodde på Rødbrakka, og dagen etter hørte jeg liflig pianomusikk fra etasjen over.

– Det var Paderewskis "Minuet in G", og det kan ikke hvem som helst spille. Jeg hadde studert fiolin, orgel og piano ved Oslo Musikkonservatorium før jeg begynte i sykepleien. Hvem kunne dette være? Og hvem er så interessert i musikk?

Det var Gunvor Galtung Haavik.

Les filmanmeldelsen og se bilder og klipp fra filmen!

Overgangstid og tradisjoner.

Gunvor hadde nettopp hadde mistet en kjær, russisk venn.

– Det var i Oslo, og han hadde lært henne russisk. I likhet med Gunvor var han meget musikalsk.

– Hans død var et stort tap, og det at vi hadde mange russerfanger i Bodø, var nok medvirkende til at hun kom hit.

– Hun hørte at jeg hadde dannet et elevkor på sykehuset, og spurte om vi gikk i lenke når vi sang? Jeg forklarte at vi sto i korridoren, og at ingen av pasientene så oss.

– Til jul må dere gå lenken, sa hun.

Dermed var en tradisjon født. Den opphørte ikke før i 1972. Hver 1. juledagsmorgen og 17. mai dannet søstre og elever kjede, og gikk rundt og vekket pasientene med sang. På 17. mai var det flaggheising klokken 08.00, og da sto alle rundt flaggstanga mens pasientene så på fra vinduene.

Kollega og spion.

– Hvordan var hun å arbeide sammen med?

– Gunvor hadde utrolig mange talenter. Hun laget de mest eventyrlige bord til selskaper, hun spilte piano og danset solo til alles begeistring. Hun inspirerte oss alle sammen.

– Visste du om hennes russiske kjæreste?

– Ja, og jeg tror ikke at de hadde et kjærlighetsforhold. Hun hjalp ham å flykte til Russland, og han brukte henne for å sno seg ut.

– Hadde dere kontakt etter krigen?

– Da frigjøringen kom ble jeg med henne til fangeleiren på Bodøgaard for å plukke ut de sykeste fangene. Like etter dro hun fra Bodø, og jeg så henne aldri mer.

– Var arrestasjonen et sjokk for deg?

– Nei. Jeg visste at hun ville hun møte Koslov. KGB truet henne, og lokket henne i fella.

– Traff du ham senere?

– Ja, i 1994. Knut Erik Jensen ba meg på lunsj sammen med ham og sønnen. Han var fåmælt og virket veldig trist.

– Det ble en tragisk slutt på hennes liv. Jeg vil alltid huske henne for det elskelige og kunstneriske menneske hun var.

Artikkeltags