Erlend mistet alt i brann, ble kastet ut av kjæresten og bøtelagt for blotting

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Så kom depresjonen. Da bestemte han seg for å gjøre noe.

DEL

Ja, du kan godt si at jeg lo meg ut av en depresjon. Det er forsåvidt riktig, det, sier Erlend Osnes.

Kjent ansikt i byen, stasjonssjef på Radio 3, komiker, konferansier og primus motor bak Standup Bodø, som i disse dager har gjort unna sitt første driftsår. Arrangementene til Standup Bodø samler gjerne 150 mennesker, og må kunne karakteriseres som en stor suksess. Bodø er i ferd med å få et levende miljø innen standup.

Men det lå aldri i kortene at det var Erlend Osnes som skulle være drivkraften. For ikke mange årene siden var 35-åringen et vrak. Både fysisk og psykisk.

Møtte veggen.

– Jeg har vært langt nede. Veldig langt nede, sier Erlend og klør seg på en særdeles tatovert arm.

– Jeg flyttet til Narvik i 2007 for å studere. Det skulle vise seg å bli noen harde år. Jeg ble etter hvert kastet ut av dama mi. Det betydde at jeg ikke fikk så mye tid med sønnen min som jeg kunne ønsket. det slet på meg. Så tok leiligheten min fyr og brant ned. Jeg var midt mellom to husbytter og hadde ikke innboforsikring. Alt jeg eide og hadde gikk tapt. Jeg berget bilen og en bag med klær. Til alt hell var jeg hjemme i Bodø da leiligheten brant. På vanlig mannevis gikk jeg videre i livet som om ingenting hadde skjedd. Jeg reflekterte ikke så mye over situasjonen. Så begynte jeg å miste søvnen, og jeg fikk begynnende magesår. Jeg brukte all min tid på å ligge i senga, eller være med sønnen min. Så kom depresjonen. Som ei bombe.

Erlend ble henvist til helsetjenesten ved Høyskolen i Narvik, som igjen sendte han til voksenpsykiatrien. Diagnose ble stilt. Og tilbud om lykkepiller og all mulig annen medisin ble gitt. Det ville ikke Erlend høre snakk om.

– Jeg dro hjem til Bodø. Det ble enda flere søvnløse netter. Så husker jeg at jeg satte meg ned for å skrive en liste. Et av punktene handlet om hva jeg ville med livet mitt. Jeg husker at jeg skrev «trives». Jeg ville trives. Enkelt og greit. Personligheten min er slik at jeg trenger utfordringer, og jeg trenger humor. Hvorfor ikke kombinere begge deler? Jeg dro til New York og fikk se standup i klubbformat. Det ga meg så mye inspirasjon at jeg umiddelbart begynte å jobbe med et konsept som kunne fungere i Bodø.

Cosby på kassett.

Det må skytes inn at ferieturen til Erlend ikke var hans første møte med verken humor eller standup. Allerede som 12-åring kjøpte han en kassett med Bill Cosby på Lyngkiosken i Rønvik og hørte den utallige ganger. Noen år senere var det Eddie Murphy og «Raw» det handlet om, før Denis Leary ble den store helten med «No cure for cancer».

– Parallellt med at jeg begynte å fable om Standup Bodø fant jeg ut at jeg ville gjøre noe lystbetont for egen del også. Jeg vurderte å begynne med gitar. Jeg har gitar, men kan bare to grep og slo det raskt i fra meg. Den kan få henge til pynt. Hva så med underholdning? Få folk til å le? Jo, det måtte være midt i blinken. Jeg opprettet en Facebook-gruppe for å legge press på meg selv. Hvis jeg fikk 400 liker så skulle jeg opptre med standup i egen bursdag på Dama di. Det fikk jeg jo på null tid. Og så spredte det seg og før jeg visste ordet av det fikk jeg tilbud om firmajobber. Jeg husker at den første skikkelige jobben min var på Nordea. En kompis ordnet den. Han påsto det var firmafest og hæla i taket. Javel, greit nok, det skulle jeg fikse. Så kommer jeg inn i lokalet. Der sitter det 11 alvorlige menn og drikker Farris. Det er en kvartalsrapport-greie med et kort underholdningsbidrag. Lang historie kort: Det var en syk følelse å få dem til å le. Og fikset jeg alvorlige bankfolk kunne jeg fikse hva som helst.

Erlend fikk plutselig opptre over hele byen, gjerne sammen med standup-kjendiser på besøk. Så ble han invitert ned til Oslo og Latter. Standup-Norge er lite. Alle kjenner alle.

– Jeg hadde flere sjelefrender i Bodø, og høsten 2011 startet vi opp Standup Bodø. I starten var det sporadiske arrangementer, men det siste året har vi prøvd å ha det en gang i måneden. Der er ambisjonene å samle nye talenter og la dem stå på samme scene som kjente komikere. Standup blir godt besøkt i Bodø, men vi ønsker oss flere komikere. Og vi ønsker oss spesielt damer på scena. Enkelte tror kanskje at standup er smalt, men jeg mener det er breddeunderholdning. Vi har komikere som fokuserer på politikk, andre framfører onelinere, eller skaper karakterer. Det er noe for alle.

Ambisiøs.

Å bli standup-komiker i Bodø er det enkleste som finnes. Og det vanskeligste. Enkelt fordi terskelen for å få lov il å stå på ei scene foran et stort publikum er skremmende lav. Vanskelig fordi det krever talent for å få folk til å le.

– Alle kan få prøve seg. Vi gir opplæring i mikrofonbruk og hvordan man skal stå på scena, men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å skrive gode tekster. Det er der utfordringen ligger.

Standup Bodø tar nå sommerferie, men satser på å komme sterkt tilbake i september. Planene for framtiden er ambisiøse.

– Det siste året har vi brukt Sydøst som stamsted. Vi ser nå på andre muligheter, men ingenting er bestemt. For oss er det viktig å ha et fast sted. Planen er å ha månedlige kvelder med opptredener av både lokale talenter og nasjonale stjerner. På sikt ser jeg også for meg at vi kan lage en egen humorfestival med fokus på standup. Det hadde jo vært kult å fostre fram en ny nordnorsk standup-stjerne. Nordlendinger er jo artige, vi kan rive kjeft, og vi ser det komiske i enhver situasjon. Nå må vi bare tørre å ta mikrofonen, sier Erlend.

Nakne sannhet.

Som nå er kvitt depresjonen, har giftet seg og ser lyst på tilværelsen.

– Det handler om å ta tak i eget liv. Jeg må skape min egen lykke. Og med standup skaper jeg kanskje andres lykke også.

Det er ikke bare på det psykiske planet Erlend har gått gjennom en forvandling. Også kroppslig har han endret seg radikalt de siste årene.

– Jeg veide 109 kilo for ikke mange år siden, så jeg måtte legge om hele livsstilen min. jeg begynte å trene, og jeg la om kostholdet.

Til alles hell la han også om drikkemønsteret sitt.

– Jeg liker alkohol og har hatt mange gleder knyttet til drikking. Men jeg er veldig dårlig på alkohol samtidig. Jeg havner gjerne i veldig uheldige situasjoner i fylla. Jeg endte blant annet opp dritings på et utdrikningslag på Spaavdelingen på Nordlandsbadet. Jeg kledde av meg alle klærne og politiet ble tilkalt. Det endte opp med at jeg ble kjørt hjem til mamma, som er ydmykende nok i seg selv, men jeg fikk også 10.000 kroner i bot. Ironisk nok ble jeg hyret inn til et arrangement for politistudentene ikke lenge etterpå. Så det endte opp med at politiet både ga meg bota og betalte for den... Og så ble det jo en god historie ut av det.

Artikkeltags