Terningkast 5: Domkorets store kveld

Av
Artikkelen er over 15 år gammel

Storslått musikk, gode solister og et klingende orkester til tross: Det var Bodø Domkor som markerte seg sterkest i Bodø Domkirke i går kveld.

DEL

Händels «Messias» er et av verdens mest kjente klassiske musikkverker. Oratoriet har vært framført utallige ganger på de 261 årene siden det ble komponert. Det skal derfor mye til å imponere kirkemusikkens publikum. «Alle» kjenner Hallelujakoret. Når framførelsen i Bodø Domkirke i går kveld likevel gjør varig inntrykk på tilhøreren, er det Bodø Domkor som skal ha det meste av æren.

Godt kor.

Spredt utover to lange rekker på tvers av kirkeskipet imponerte koret med sin samstemthet. Det var nesten umulig å plukke ut enkeltstemmer i mengden. Det var presist, godt tekstet og ikke minst rent sunget. Gjennom hele det nesten tre timer lange verket sørget koret for fin framdrift i musikken. Tenorgruppa er et svakt ledd i mange blandakor, her imponerte de mannlige sangerne.

«Hallelujakoret» er den mest kjente korsekvensen fra «Messias». Den var svært god i denne framførelsen. Enda mer imponerende var likevel korets innsats i satsen «For unto us a Child is born» og i «The Lord gave the word», der klangen virkelig fikk komme til sin rett. Under Ragnhild Strauman Halstensens ledelse har koret den siste tiden utviklet en beundringsverdig god klang.

Nytt navn.

At domkoret utmerket seg i positiv retning, betyr på ingen måte at de øvrige prestasjonene var dårlige. Tvert imot. Solistkvartetten leverte fire svært gode prestasjoner. Den unge tenoren Magnus Staveland er et nytt bekjentskap for publikum i Bodø. Det er all grunn til å ønske ham velkommen tilbake ved første anledning. 24-åringen har en uanstrengt, lys klang og følger opp med fin dramatisk tilstedeværelse på podiet.

Dramatisk.

Bassolist Håvard Stensvold er en annen god dramatisk sanger. I en alder av 32 år er han et kjent navn på norske og danske scener. Han har tidligere imponert i Bodø Domkirke, og gjorde det samme søndag kveld. Særlig er Stensvold god i resitativene. Bassariene framfører han med en viss nonchalanse som egentlig bare understreker de dramatiske kvalitetene i musikken.

Sopranen Mona Julsrud er en etablert solist, og svært etterspurt som oratoriesanger. Hun følte seg tydeligvis svært hjemme i Händels verk, og fløt lett gjennom også de krevende partiene. Altsolist Katarina Nilsson gjorde heller ikke noen dårlig figur. Særlig var duetten mellom henne og tenor Staveland mot slutten av oratoriet en fin opplevelse.

Dynamisk.

Det sammensatte orkesteret holdt høyt nivå gjennom hele konserten. Det eneste minuset var stemmingen i fiolingruppa, som var noe variabel. Hvis vi ser bort fra noen små presisjonsproblemer i begynnelsen av verket, var det lite å utsette på samspillet i orkesteret.

Strauman Halstensens innstudering av «Messias» tar vare på de fineste kvalitetene i barokkmusikken: Kontrastene i styrkegrader og tonearter. Resultatet ble en oratoriekveld som innledet adventstiden på en varm, fin måte.

Artikkeltags