Terningkast 5: – Den beste debuten siden Kråkesølv i 2009

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Dette er den beste og den mest oppsiktksvekkende debuten siden Kråkesølv i 2009. Da snakker vi ikke bare Bodø, men nasjonalt.

Alle vet hvordan det gikk med Kråkesølv etter debuten deres. Brått stod de på store scener og på de største festivalene. Linken dit er ikke bare dialekten, men også tekstene og innholdet i dem. Lamark kan også komme til å nå langt. For dette er ikke bare noe som kan komme til å slå an i lokalmiljøet og i Nordland. Her er kommunikasjonen god nok og fristende nok til å nå en rekkevidde som teller hele landet.

Arrangementene og lydbildet er som oftest i det sparsomme hjørnet. Finurlige detaljer og lekkerbiskener her og der gjør at man får lyst til å høre på låtene en gang til. Og enda en gang. Vi kan kalle det hele for akustiskbasert indiepop, for det er ikke alt som glir på plass med én gang. Det lønner seg å lytte litt ekstra.

Men noe sitter umiddelbart. Ikke minst den fengende «Storgata 6», takket være et melodiøst synth-element som stikker av med en slags jublende oppmerksomhet. Stemmen til Lamark er tydelig og flott. Tekstene blir kommunisert så nært at de gjør et sterkt inntrykk. Poesien er imponerende kreert uten å bli for sær. Kjærlighet, lengsel, savn og et ønske om godhet og fred.

22 år gamle Sigurd Lamark framstår som et filosofisk og reflektert atist som er i overkant flink for sin alder. Det gjør han uten å framstå som en bråvoksen artist. Lamark og medhjelperne hans er lekne og søkende. Det holdes litt igjen. Vi kunne godt ha fått noen bombastiske og prangende brudd her og der. Variasjonen og dynamikken fra låt til låt er likevel god, besnærende og forførende.

Dermed blir dette både en god lytteopplevelse, og med noen låter du kan skru opp volumet på når du er på fest. Dette er med andre ord fint «Ka du enn gjør» eller når du tenker på at det må bli «Fred».

Terningkast: 5

Artikkeltags