Vi er altfor ofte villige til å gi vår medmenneskelighet på båten

DEL

AN+ for bare 5 kroner i 5 uker. Bestill her!

AproposEr det mulig å se verden, og andre som en del av den, med en annen forståelse enn sin egen?

Dette spørsmålet er både aktuelt og nødvendig å tenke over på en klode som for alltid er endret – fra et mylder av avsondrede kulturer verden over, til en global smeltedigel fylt av elementer fra alle kulturer.

Vårt ferske århundre preges av dette:

Det globale internettet med alle sine profesjonelle journalistiske og sosiale medier er i stand til å definere dagsorden for viktige hendelser i løpet av timer etter at de har skjedd.

Samtidig har det aldri før strømmet så mange migranter på leting etter levelige forhold for seg og sine barn fra land og regioner destabilisert av politiske konflikter, krig og naturkatastrofer.

Det som bekymrer meg er måten vi reagerer på. De gode løsningene forutsetter at vi er i stand til å sette oss i andres sted, og dem i vårt. Dessverre viser det seg å være svært mange som synes dette er en uoverkommelig utfordring. Resultatet er debatter som forviller seg ut i svart-hvitt-tenkning med polarisering som resultat.

Det er sterke krefter som da settes i sving, basert på to plattformer for utvikling av frykt – forestillingene om vår ukrenkelige kultur og vår avhengighet av økonomisk stabilitet og vekst.

Kanonene lades med argumenter som trigger denne typen frykt. Og svarene er ofte like ladede som utfordringene. Slik jeg ser det er vi altfor ofte villige til å gi vår menneskelighet på båten når det brygger opp til denne typen uvær. Da ender vi gjerne opp med en farlig blanding av argumenter, der den sterkestes ansvar for de svake altfor enkelt kan omdefineres til den sterkestes rett til å krenke.

Det finnes alternative måter å tenke og handle på, basert på å lytte til andres fortellinger, og at det ikke finnes enkle svar. Men det kan virke som om de komplekse svarene har dårlige vilkår i det offentlige rom. De forutsetter nemlig vilje til å godta endringer uten forutbestemte løsninger – og evne og vilje til å utfordre de gamle politiske, religiøse og økonomiske sannhetene.

Jeg har tro på de unge, de som tar til seg og tror på de universelle verdiene. De som kan etablere motmyter som kan utfordre vår illusoriske tro på at verden styres av krefter utenfor oss selv. For de unge som skal arve vår krigsherjede verden med sine globale miljømessige utfordringer blir nødt til å ta ansvar og tenke i nye baner for å finne gode løsninger.

Det har gått 67 år siden Ed McCurdy skrev den amerikanske fredssangen «Last night I had the strangest dream», oversatt til svensk av Cornelis Vreeswijk med tittelen «I natt jag drömde».

Jeg vokste opp med denne teksten som en del av min tro på menneskets evne til å endre sin skjebne. Og jeg bærer den videre med meg i mitt hjerte.

Johan Votvik, journalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags