Billedlig framstilling av livet

Odd Marakatt Sivertsen er både maler og forfatter, og boka "Med havet i hånden" fra 2008 er den eneste oppvekstromanen fra det læstadianske miljøet som er beskrevet innenfra.

Odd Marakatt Sivertsen er både maler og forfatter, og boka "Med havet i hånden" fra 2008 er den eneste oppvekstromanen fra det læstadianske miljøet som er beskrevet innenfra. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Odd Marakatt Sivertsens læstadianske bakgrunn er tydelig i hans fargerike bilder. Se noen eksempler

DEL

Han er fra Kåfjord i Nord-Troms, ei bygd med et sterkt læstadiansk miljø. Det har fulgt ham hele livet.

- Jeg studerte religion i Trondheim og gikk på Menighetsfakultetet i noen år. Jeg kunne blitt ordinert som prest, men brøt opp fra alt. Hele livet har jeg brukt i jakten på sannheten, og til å bli klar over min bakgrunn.

Religionen

- Hvorfor?

- Jeg er av samisk slekt, og vokst opp med Læstadius’ lære. Jeg forsøker å se begge sider av læstadianismen, både det positive og negative, og beskrive åndskraften som er beskrevet i blant annet filmen ”Kautokeino-opprøret”.

- Hva kjennetegner læstadianismen?

- Det er en pietistisk ”religion” som har problemer med å fornye seg, og det finnes både fanatisme og svartsyn. Ser man på de samfunnsoppbyggende faktorer, er bildet mer positivt. Solidariteten var viktig, og ikke minst da man skulle overleve etter krigen. Den ga fattige mennesker et ståsted i et karrig miljø, og gikk dypere enn selv kommunismen.

- Hvorledes?

- Læstadianismen tilbyr en komplett ”pakke” for himmelreisen, mens kommunismen konsentrerer seg kun om det jordiske. Den stopper ved døden, men læstadianismen ble tilpasset folket, og man skulle være stolt av det man var, selv i dyp fattigdom.

- Har religionen forandret seg?

- I dag har man et lite kritisk forhold til rikdom, uten at jeg kritiserer det.

Kunsten

Sivertsen stiller ut 20 bilder i til dels store formater i Bodø Kunstforening. Han ble invitert til Bodø kunstforening etter å ha vunnet juryens pris på Nordnorsken i 2007.

Og i utstillingen i kunstforeningens lokaler konsentrerer han seg tematisk om kjærligheten, døden, livskampen og «det andre landet».

- Jeg er opptatt av å gi en bilde- og følelsesmessig beskrivelse av livet og ikke minst mitt ståsted innen læstadianismen.

Og det er spesielt fjæra som opptar Sivertsen. Den er blitt en metafor for livet der det flytende og faste møtes.

I fjæra

– Der lekte vi, der kom maten på land og der lærte folk sitt håndverk. Derfra dro folket ut for å begrave sine døde, og der holdt vi fester og hadde det gøy.

– For meg representerer det livet og den nordnorske folkesjela, og er utgangspunktet for all min kunst. Jeg synes fjæra er et godt bilde av Nord-Norge.

- Hva kjennetegner dine bilder?

- Jeg har en del elementer som er bare mine. Jeg maler inn stigeformer som også ligner på båter. Skal man tolke det videre har "stigene” også en form som lik da de ligner på ryggrader. Stigen er blitt nok en metafor for livet. Vi klatrer og klorer oss fram.

Hav og jord

Sivertsen setter sine figurer i nær kontakt med både havet og jorda.

- Det har med tilhørighet å gjøre. Det er nok min samiske bakgrunn som gjør at jeg kan være så nær elementene.

- Bruker du mye tid på hvert bilde?

- Det som tar lengt tid er tankearbeidet forut for malingen. Når jeg først har startet, går det rimelig fort.

Nye bilder

Sivertsens bilder er alle produsert de siste to, tre år, og ser man godt etter har han plassert et nytt element i sine bilder. Oljeplattformen.

- Hvorfor?

- Jeg synes den ligner på en katedral. I mine bilder kommer den inn som en trussel, men også som en velsignelse som bringer jobb og penger.

- Som alt annet har den både godt og vondt i seg, sier Sivertsen.

Utstillingen åpner torsdag klokken 19.00, og etterfølges av en samtale med kunstneren.

Artikkeltags