Jo, vi er pent nødt til å forholde oss til virkelighetens verden, Aalstad, men vi er likevel ikke nødt til å godta alle institusjonaliserte forordninger og løsninger.

Hva er bakgrunnen for vesentlig endringer i samfunnslivet, som åpner for nytenkning og et mere menneskevennlig samfunn? Det skyldes i liten grad politikere og statsmenn, men enkeltpersoner, som forskere, historikere, samt dedikerte samfunnsarbeidere og fredsarbeidere (som for eksempel M. Gandhi, M.L. King, men også kristendommens frontfigur – Jesus).

Hvilken virkelighet er det Aalstad snakker om, som vi bare må godta?

Vi snakker om en voldsmentalitet der militæret blir politikernes forlengede arm når de har gått tom for retoriske løsninger. Der unge menn og kvinner blir sendt ut på slagmarken som kanonføde, og blir ofre for storpolitikkens makt- og interessekamp. Og det ultimate scenario henger i lufta som en ekstra lang påtent lunte – atombombene – som gjør nasjoner, kontinenter og i verste fall hele vår lille jordklode ubeboelig.

Er det denne virkeligheten som du og alle sinte mennesker mener vi bare skal godta og må leve med?

En annen side av alle disse tragiske historiene, er jo at krigene tar aldri slutt; i kjølvannet følger det splittelser mellom land og folk, nye grupperinger (som ikke nådde fram) griper til våpen, og – ikke minst alle traumer, alt hat, mistenksomhet med konsekvenser for ytterligere oppbygging av fronter og forsvarsstillinger. Den onde sirkelen holdes i gang ved konstruerte fiendebilder, våpenprodusenter – og alle som «tjente på krigen».

Det er ingen av oss som ønsker at våre nærmeste skal bli sendt ut på slagmarken! Kanskje det likevel kan skje, fordi vi nærmer oss en kritisk situasjon!? Norge blir stadig mer «sikret» av moderne kampfly, profesjonelle hærer, og etter hvert med amerikanske baser, som til og med har sikret seg judisiell suverenitet og uavhengighet. Og hvem er det vi skal sikre oss mot, jo det er vel russerne, Aalstad?

Men du sitter vel fredelig og upåvirket i godstolen og tenker at vi har vel aldri truet Russland. Kanskje har vi ikke truet russerne, men det er fullt mulig å forstå at de kan føle seg truet (hvis ikke er du temmelig naiv, og sneversynt) – når det blir flere og flere militære baser og øvelser tett inn mot deres grenser; som t.o.m. kan romme kjernevåpen.

Mennesket er kommet langt i sin utvikling, og vi forstår mye bedre de psykologiske mekanismene som regulerer det sosiale liv og de viktige daglige relasjonene mellom oss; det klarer vi i hovedsak å leve etter i vårt sivile samfunn.

Ikke alle får det like bra til, men mange vestlige land har vist vei for hvordan vi håndterer problemer på en fredelig måte. Vil du likevel holde fast på at det er en mentalitet for individet og en mentalitet for staten, så blir vi stående på stedet hvil.