Krigen i Ukraina har minnet oss om at løgn og bedrag har gode kår i toppsjiktet av diktatorisk makt. I diktaturet kan media bli kneblet og misbrukt til å formidle vrengebilder av virkeligheten og skape kunstig hat mellom folkegrupper. Dette er vi nylig blitt vitne til i den meningsløse krigen som Russland (Les: Putin) har startet mot Ukraina. Det skurrer merkbart i ørene når det hevdes at mer enn halvparten av russerne støtter Putins «militære spesialoperasjon».

Vi kan mene at tallene er skapt av diktaturets forvrenging av virkeligheten. Alternativt – og ikke mindre sannsynlig er det – at russiske tvangsdirigerte media har skapt et bilde av Ukraina som en nasjon av nasjonalister og fascister. Disse har i stor skala trakassert, undertrykket og myrdet russerne i landet. Om så er tilfellet, da er det ikke urimelig at brorparten av russere kjøper budskapet og støtter Putins oppdrag. Vi kjenner mekanismene fra tilfeller der systematisk diktatorisk påvirkning (hjernevask) har påvirket mennesker i både politisk og religiøs sammenheng. Hitler gjorde det, og i moderne tid er diktator i NordKorea, Kim Jong-un, blitt kjent for å ha kneblet en hel nasjon på nesten 26 mill. mennesker. Vi har også relativt ferske minner om en amerikansk politiker som angivelig skal ha fjernet meningsmotstandere i offentlige verv og som ynder å kalle opposisjonelle ytringer for «fake news». Om denne mannen skulle komme til å bli ny president (pr. i dag en teoretisk mulighet), så er det å frykte at han vil ønske å få samme herredømme over US-media som den nevnte diktator i øst har over sine. Måtte demokratiske krefter «over there» forby at en slik ulykke vil ramme USA og verden nok en gang. Forhåpentlig er amerikanske media mer mangfoldige og robuste til at det kan skje på kort sikt. Men konstellasjonen stor makt og mye penger på få hender er en skummel kombinasjon og en trussel mot livsviktige elementer av demokratiet.

Frie og uavhengige medier er en av de viktigste forutsetningene for å bevare en fri og demokratisk verden. Levekårene for disse er usle i diktatoriske samfunn.

Dessuten: Krig er umenneskelig, uakseptabelt og totalt uegnet for å løse mellomfolkelige problemer. Stopp – i går!