Debatten om strømprisen har preget media og oppmerksomheten de siste måneder. Betydelig lavere strømpriser i Nord Norge enn sørpå er blitt et gode i mørketiden her nord. Nordlys og Avisa Nordland har behandlet saken på lederplass. For en gangs skyld er partene i de tunge meningsdannede redaktørstolene i Tromsø og Bodø enige. Strømprisene må forbli lave i nord og bli en del av den fremtidige nordområdesatsingen. Derfor er «Nye kraftlinjer sørover i dagens situasjon en alvorlig trussel mot Nord-Norges fremtid», skriver AN (7.1.22). Det er litt av en salve. Det er da enda bra at vestlendingene i landets største kraftproduserende region ikke vil begrense strømtransporten over Langfjella til Østlandet for å få lavere strømpris. Det ville presse landets høyeste strømpris på Østlandet ytterligere opp.

Statnett har det overordnete ansvar for prosjektering, bygging og drift av det landsomfattende kraftledningssystemet. Kriteriet for realisering av prosjekter er samfunnsøkonomiske kost/nytte-beregninger som ved all annen infrastruktur. Statnetts Nettutviklingsplan for 2021 ble publisert 30.9 samme år, og er undertegnet av konsernsjefen. Der er det ikke nevnt noen planer for nye kraftledninger sørover. Tvert imot, det siste store prosjektet for Statnett i NN er fremføringen av 420 kV ledningen fra Ofoten til Balsfjord i 2017 til ca. 4 milliarder kroner. På sikt skal gassturbinene på Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest erstattes med elektrisitet. Europas største potensial for landbasert vindkraft i Finnmark kan dermed om ønskelig realiseres. Det er nordområdesatsing på sitt beste.

Ved etablering av ny grønn industri i Nord-Norge må det sikres langsiktige kraftavtaler (10-15-20 år) til fordelaktige vilkår før investeringsbeslutningene tas. Med et kraftoverskudd på 7 TWh i Nordland (Bodø kommune bruker 0,9 TWh som gir ca. 20000 arbeidsplasser) vil industrielle aktører være i en god posisjon til bygge fremtidens klimavennlige industri. Det kan skje selv om transportkostnadene til markedene er større enn sør i landet.

I tillegg er potensialet for videre skånsom vannkraftutbygging og rehabilitering av eksisterende vannkraftanlegg større i Nordland enn i andre deler av landet. Økning av effekt i kraftstasjoner og i magasinkapasitet kan forvandle vann til høyt prissatt balansekraft når vinden ikke blåser og solen ikke skinner sør i Skandinavia. Det betinger imidlertid kraftpriser i et marked som kan forsvare investeringene og overføringskapasitet. Da kan man ikke «sperrer inne kraften» når betalingsvilligheten er størst. Slik denne sak er ensidig fremstilt i media og av politikere er den preget av regional proteksjonisme for å score noen billige populistiske poenger.

For ordens skyld: Undertegnede utførte sin hovedoppgave i kraftteknikk (i dag mastergrad) ved ærverdige NTH (Norges Tekniske Høgskole i Trondheim) i 1968. Oppgaven var å utrede tekniske løsninger som kunne øke overføringskapasiteten fra Rana til Trøndelag. De store statlige kraftutbyggingene på Helgeland (Røssåga og Rana) hadde i 1950 og 60 -årene ført til kraftoverskudd i området. Kraften skulle brukes for å dekke kraftbehovet i Trøndelag. Det hører med å nevne at Norge den gang ble betraktet som et utviklingsland og fikk gunstige lånebetingelser i Verdensbanken. Jeg er ikke lei meg for at jeg for 55 år bidro «til å bygge landet» ved å øke overføringskapasiteten fra Rana til Trøndelag. Det kan jo skyldes at jeg allerede fra barneskolen husket strofen «vi er en nasjon vi med».