En kommentar til Anne Grenersens artikkel om hvem som har sett lyset og mørket i dannelsen av prisen på elkraft. Bra at du tar opp saken om prisdannelsen på elektrisk kraft, som skjer med grunnlag i energiloven av 1991, som etablerte elkraft som en vare på et marked i stedet for den tidligere monopolprisdannelsen, selvkost pluss et påslag.

Skal vi endre hvordan kraftprisen dannes, må vi endre energiloven. Det tar tid.

Senterpartiet er sterkt mot slik prisen på elkraft har utviklet seg. Paradokset da er at det var en statsråd fra Senterpartiet som sa ja til at det skulle lages en ny energilov som åpnet for at den norske elkraften skulle bli en vare som selges på et marked, der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen.

Statsråden var Eivind Reiten. Og omleggingen var en etterdønning etter nyliberalismen på 1980-tallet (Reagan og Thatcher) og den meget omtalte «jappetiden».

Energimarkedet er integrert, der vi er en del av det store markedet, fysisk gjennom kablene til kontinentet. Krig og omlegging (det grønne skiftet) er nu årsak til de ekstreme prisene på elkraft.

Prisen fastsettes (visstnok) på to børser, først på Nasdaq OMX i Stockholm, spekulantmarkedet, og deretter på Nord Pool i Oslo, sluttbrukermarkedet.

På Nasdaq er det finansielle instrumenter som selges, dvs. spekulasjon i fremtidige priser på elkraft i Europa, jf. krafttraderen (og milliardæren) Einar Aas som gikk konkurs i 2018 etter et tap på 1,3 milliarder. I 2020 hadde de tre største kraftspekulantene en netto fortjeneste på nær 1 milliard. Spekulasjonen er med på å drive prisen opp.

På Nord Pool selges den fysiske strømmen, den vi får levert i hjem og på arbeidsplass.

Det som ikke er mulig å finne ut av i alt aktørene i elproduksjonen har skrevet om prissettingen på elkraft, er sammenhengen mellom disse to børsene. I hvilken grad vil spekulasjonsprisen på Nasdaq være bestemmende for prisdannelsen for den fysiske strømmen som selges i Nord Pool?

Er det for mye forlangt at AN gjør et dypdykk i denne sammenhengen?

Spetalen er ikke bare millionær, han er milliardær, med 4,5 mrd. i formue, nr. 78 på Kapitals liste over norske milliardærer. Kanskje gir det hans mening om elkraft større tyngde? Engasjementet hans skyldes nok at de høye elkraftprisene på kort og lang sikt kan påvirke aksjekursen i de selskapene han har investert i.