Gå til sidens hovedinnhold

Kraft og ukultur

Artikkelen er over 1 år gammel

Under tittelen «Fornybare sammen» forsøker lederne av Troms Kraft og Bodø Energi å argumentere for hvorfor en sammenslåing av Troms Kraft Nett og Nordlandsnett både er viktig og riktig.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men er virkeligheten nødvendigvis slik selskapene argumenterer?

Deler av miljøet i Tromsø har til alle tider hatt behov for å vise at de har ambisjoner som strekker seg langt utenfor bygrensene. Troms Kraft sitt mislykkede engasjement i Kraft & Kultur i Sverige kan illustrere mitt poeng. I denne saken argumenteres det i hovedsak med teknologiutfordringer ved overgang til fornybarsamfunnet og nødvendigheten av størrelse for å få «et sete» i miljøene hvor rammevilkårene besluttes.

Er det nødvendigvis slik at vi, i nordnorsk sammenheng, må ha et digert nettselskap for å løse utfordringene frem mot et fornybart og fullelektrisk Nord-Norge? Er det slik at mange av de små og mellomstore nettselskapene ikke er i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte? At en ikke er i stand til å rigge selskapene sine for å møte utfordringene knyttet til det som beskrives som «transformeringen av Nord-Norge»?

Selvfølgelig ikke. Nord-Salten Kraft kan tjene som eksempel i så måte. Selskapet har de siste årene jobbet aktivt og målrettet med å forsterke strømnettet for å møte utfordringene knyttet til det grønne skiftet. I disse dager kjører vi et prosjekt sammen med Statens vegvesen for å fremskaffe et godt beslutningsunderlag for elektrifisering av ferjedriften på strekningene Bognes – Lødingen, Bognes – Skarberget og Drag – Kjøpsvik. På E6, strekningen mellom Kobbelv Vertshus og Bognes, er det etablert flere ladestasjoner. I samarbeid med oppdrettsselskapene har vi elektrifisert de fleste sjøanleggene i Nord-Salten. I tillegg har vi bygget ut og forsterket nettet for å dekke behovet for kapasitet og leveringssikkerhet til flere av de større industribedriften i området. Forbruksveksten i Nord-Salten har de siste årene vært unik sammenlignet med gjennomsnittet for bransjen. Nettleien er på vei ned.

Om få måneder setter vi nye og modulære Gjerelvmo transformatorstasjon i drift. Denne stasjonen vil sammen med Kobbvatnet transformatorstasjon, hvor Statnett er utbygger, gi Nord-Salten området et kapasitetsløft som vil være dekkende for strømbehovet i uoverskuelig fremtid. En vinterdag kan forbruket hos oss komme opp mot 45MW. Med de nye transformatorstasjonene vil kapasiteten enkelt kunne løftes til 200MW.

I samarbeid med kommunene har vi gjennomført en omfattende utbygging av bredbånd i Nord-Salten. Dette betyr litt ironisk sagt «at befolkningen i et av områdene med lengst vei til flyplass, har fått raskest vei til internett». Vi har tenkt at et godt bredbåndsnett vil være et av fundamentene for gjennomføringen av det grønne skiftet. Her har vi som lokalt eid selskap hatt en helt annen tilnærming og filosofi enn mange andre.

Alle investeringsaktiviteter krever kapital. Muligens har større selskaper tilgang til andre instrumenter enn de små og mellomstore. Spørsmålet er likevel om ikke Troms Kraft/Bodø Energi overvurderer betydningen av denne utfordringen. Myndighetene har nettopp endret reglene fra kan til skal når det gjelder anleggsbidrag. (Jf. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.) Mens en tidligere ikke kunne kreve inn anleggsbidrag i regionalnettet, er det nå regelen med visse forbehold. Endringene letter i betydelig grad byrdene for nettselskapene ved at kundene nå må betale inntil 100% av utbyggingskostnadene.

De fleste nettselskapene i Norge er organisert som aksjeselskap med et økonomisk formål, ikke et ideelt formål slik mange tilsynelatende tror. Selskapene er hovedsak eid av kommuner og fylkeskommuner, og utbyttene fra selskapene representerer ofte en viktig del av inntekten til eierne. Nivået på nettleien, og derigjennom inntekten til selskapene, er i stor grad styrt av inntektsrammen som hvert enkelt nettselskap får tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og som selskapene kan ta inn fra kundene sine. Rammen er påvirket av selskapenes kostnader, NVE-målt effektivitet og flere andre faktorer. Selskapene med høy effektivitet har gjerne en tilsvarende høy avkastning på nettkapitalen. Nord-Salten Kraft Nett er et av selskapene som både har høy nettleie, høy effektivitet og høy avkastning på nettkapitalen. En vesentlig del av den høye nettleien er derfor knyttet til at eierne har valgt å ta ut hele den tildelte inntektsrammen, noe de på ingen måte er tvunget til. I tillegg spiller topografi og demografi en avgjørende rolle.

Troms Kraft og Bodø Energi tilhører gruppen av selskaper som aktivt har motarbeidet en nasjonal omfordeling og utjevning av nettleien. Bakgrunnen er åpenbar, de ønsker at utjevningen skal komme som en funksjon av sammenslåinger, hvor de samme har tiltenkt seg selv en rolle som overtakende selskap.

Så, skal vi virkelig tro at formålet med fusjonen av Troms Kraft Nett og Nordlandsnett er å gi kundene lavere nettleie? Hva skulle tilsi at et stort nettmonopol skulle ha incitamenter for å omfordele inntekter til fordel for strømkundene på bekostning av aksjonærene? Hva vekstambisjonene vil koste nettkundene i eget selskap, sier direktørene klokelig ingen ting om.

Hva sitter vi igjen med? Jo, den tenkte fusjonen er sannsynligvis ikke noe landsdelen trenger. Frem til i dag har de lokale nettselskapene løst sitt samfunnsansvar på en god måte. Et relativt lite selskap som vårt har for lengst tatt steget inn i fornybarsamfunnet. Det forekommer meg derfor at enkelte av aktørene i bransjen forsøker å fremstille det grønne skiftet som rakettforskning som de i neste omgang kan bruke i argumentasjonen for at egen virksomhet skal vokse og bli større.

Hva blir de langsiktige konsekvensene av fusjonskameratenes måte å tenke på? Jo, økt sentralisering og nedbygging av kompetansearbeidsplasser i distriktene utenfor bykjernene i Bodø og Tromsø. Med sine sentraliserte innkjøp vil dette i tillegg få store konsekvenser for underskogen av lokale underentreprenører og arbeidsplasser - og ramme det som er igjen av drivkraft i utkantene. Se til Sverige, hvor tilsvarende nærsynthet har lagt nesten hele innlandet øde. Er det en slik framtid vi ønsker for Nord-Norge?

Kommentarer til denne saken