Gå til sidens hovedinnhold

Korona vs. klima

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sveinung Rotevatn, vår miljøvernminister, hadde i kronikken «Taktskifte i klimapolitikken», publisert bl.a. i Avisa Nordland 21.01.2021 følgende utsagn: ....."Eit taktskifte må til for å stanse den globale oppvarmingen, som truar vår framtid meir enn koronaepidemien"..... Tenk det – som truer framtida meir enn koronaepidemien – sier vår miljøvernminister på vegne av regjeringen. De fleste som ser litt lengre fram enn til pandemiens sluttfase og nye utenlandsturer er enige i dette utsagn. For jordas framtid er den globale oppvarmingen definitivt mer alvorlig enn pandemien.

Så melder det naturlige spørsmålet seg: Hvordan forsvarer og forklarer regjeringen sitt eget utsagn med denne rangering av utfordringer når vi ser på forholdet mellom det enorme alvoret og den kontinuerlige krisevarsling med stadig nye krisepakker de har valgt å gi koronaen i forhold til den manglende oppmerksomhet og oppfølging klimakrisen er gitt? Minst 150 pressekonferanser – eller er det 200 – med tema korona har regjeringen og administrative helsetopper holdt i tiden etter pandemiens utbrudd. Alle mer og mindre viktige for å understreke alvoret i pandemien, for å stimulere til felles dugnadsinnsats og for å informere om nødvendige forebyggende og kompenserende tiltak. Hvor mange pressekonferanser har regjeringen invitert til i samme periode med tema klimakrise? Med en viss fare for å ha mistet et par har jeg talt 1 – en! Den ble holdt 8. januar i år da regjeringen la fram sin klimamelding «Klimapaln for 2021-2030».

Regjeringen har til nå brukt 240 milliarder kroner i ulike krisepakker og støtteordninger for å dempe de negative effekter av pandemien for individ og samfunn. Hvor mange krisepakker og milliarder er samtidig bevilget for å motarbeide klimakrisen?

Denne sammenligning mellom korona og klima er interessant og ikke så lite avslørende i forhold til miljøvernministerens utsagn. Riktignok kom klimameldingen i januar i år – 5 år etter Parisavtalen! Bedre sent enn aldri. Men mener regjeringen at det er denne stortingsmeldingen som skal legitimere deres handlekraft i klima-arbeidet? Denne klimameldingen er som andre stortingsmeldinger – full av god intensjoner og ønsker. Mye av «handlingen» er i tillegg håp om nye gjennombrudd i teknologisk utvikling og innovasjon, ny forskning og mer vekst – nå med et islett av grønnfarge. Å gi meldingen navnet «Klimaplan for 2021-2030» er en freidig vri. Tittelen er misvisende fordi meldingen er en melding og ikke en plan. Dertil er tiltakene for lite konkrete og målrettet, virkemiddelbruken er uklar eller fraværende og ansvarsplassering for oppfølging likeså.

Snart 8 år med luftige målsettinger og lite handling bekrefter regjeringens manglende vilje og evne til å ta klimakrisen på alvor. De er ikke i nærheten av å bekrefte sitt eget utsagn om en krise som truer framtida mer enn koronapandemien. La oss håpe og tro at ny regjering forstår mer av klimaalvoret og ikke minst omsetter forståelsen i målrettet og virkningsfull handling.

Les også

Taktskifte i klimapolitikken

Kommentarer til denne saken