Fredag 4. september er det ett år siden «Fri» ble åpnet. Bodø fikk endelig et etterlengtet helhetlig ettervernstilbud for rusavhengige som ville videre i livet uten rus etter behandling eller soning. Et alternativ til veien tilbake til rus eller kriminalitet som dessverre er vanlig.

Ordføreren og resten av det politiske Bodø og en rekke fagmiljøer var til stede, og godordene var mange. Visjonen var at mennesker som vil endring klarer det utrolige når de har noen som går sammen med seg, og de viktige tingene i en rusfri hverdag kommer på plass: Bolig, nettverk, jobb og aktiviteter. Vi snakket om fellesskapets ansvar for å legge til rette og skape muligheter for å lykkes.

Nå er det gått ett år og 17 ansatte i Kirkens Bymisjon har mottatt oppsigelse. Avtalen med kommunen blir ikke videreført, og Fri stenger på nyttårsaften. Mange har jobbet hos oss i flere ti-år, først i J49 og Brua med mennesker i aktiv rus som trengte et døgnbemannet botilbud, og det siste året på Fri.

De har gått sammen med, ledd og grått med utallige beboere. De har vist den omsorgen og respekten folk som har det vanskelig trenger og de har bygget opp en faglig dyktighet og kompetanse det er vondt å miste. Jeg håper kommunen og andre kjenner sin besøkelsestid og sikrer seg denne kompetansen med varme hjerter. Det er stadig flere som trenger den.

De største taperne er beboerne på Fri i dag og alle de som ikke får dette tilbudet framover. Jeg unner alle å oppleve det fantastiske i å kunne følge et menneske fra fortvilelse og selvforakt til seier, mestring og glede. Håpet som sier: Dette skal jeg klare! Gleden sammen med familie, slekt og venner når isolasjon byttes med nærhet og fellesskap. Stoltheten over å ta utdanning eller komme seg i arbeid. Og over å kunne invitere hjem til egen bolig.

Jeg har ikke kunnet unngå å bli grepet av det jeg har lest om Petter Northug og det han står i. Ikke et vondt ord om ham og jeg unner ham all hjelp han trenger for å komme videre. Men der er ganske forstemmende å lese om ressursene Olympiatoppen og andre fagmiljøer stiller opp med. Northug må få hjelp, og kun det beste er godt nok! Kontrasten til de som nå mister et tilbud i Bodø og alle andre som står alene, blir himmelropende.

Som sagt unner jeg Petter Northug all den hjelp og støtte han trenger. Men verdien på mennesker måles ikke i om du har gått fort på ski eller om du er kjendis. Velferdsstaten vår er bygget på at du skal få den hjelpen du trenger. Uavhengig av suksess, nettverk og ressurser.

Helhetlig ettervern tar tid og det koster. Gevinsten er enorm, først og fremst for den det gjelder og hans eller hennes familie. Men også for samfunnet og på måter også økonomer klarer å regne på. Ettervernstilbudet Fri i Junkerveien er historie, og Bodø kommune skal bruke lokalene til andre grupper.

Hos oss i Kirkens Bymisjon lever drømmen og visjonen om å utvikle og tilby ettervern med de samme verdier og metode som preger Fri. Jeg håper ordføreren og de andre politikerne mente hvert ord de sa for et år siden. I dette ligger mulighetene til å se framover.

Med de samme verdiene og visjonene og med de samme menneskene i fokus: De usynlige heltene som vil og kan skape mirakler i eget liv. Et mirakel som handler om å leve et ganske så alminnelig og vanlig liv.