Gå til sidens hovedinnhold

Kong Koronas hoff

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Kong Korona ruler» hadde noen tagga på veggen ved butikken. Lett synlig for alle, og dem er det vanligvis en del av. Ikke nå, i den «nye normalen». I en hverdag hvor mange ikke helt forstår hvorfor, men de fleste lytter til og utfører anbefalingene, er vi alle en del av Kong Koronas hoff. I mangel på synlighet av «kongen» selv, gir vi alle vårt bidrag til hvordan dette bør være.

«Den nye normalen» er ikke basert på nordmenns største folkesykdom anno 2019, før korona. Ensomhet, angst og periodisk sosial isolasjon plager fremdeles mange, i alle aldre. Særlig utsatt er personer i normative faser av livet, som ungdom og unge voksne. Eldre, som opplever tap og frafall i sin livssyklus, likeså. Personer med kognitiv svikt eller omfattende funksjonsnedsettelser, som skal forklares det usynlige. Du finner ikke disse på sykehuset.

Aleneboere er den mest økende boformen i hovedstaden og andre byer. Sosial koronaavstand utfordrer også dette. Du skal være godt motivert for å oppsøke ensomheten du mistrives i.

Derfor ble det for flere nesten grotesk å høre tidligere statsminister Solberg ønske det norske folk «en sosial tid i hjemmet sammen med familien» når landet i 2020 brått stengte ned. Mange hadde ikke verken boligen, familien eller nettverket til å håndtere den tiden. I ettertid svarte Erna at «det hadde de nok ikke før heller», forstått som at dette har folk håndtert før. Deal with it, liksom.

Nå, to år etter og med en ny regjering, må vi tenke annerledes. Nå vet vi mye om viruskongen, og vaksinene som svekker korona og styrker vår motstandskraft. Nå vet vi mye mer om hvordan vi skal håndtere oss selv for å mestre egen hverdag. Så, hva gjør vi nå for å håndtere landets største folkesykdom før 2019?

Tiltakene vi presenterer ser ut til å være preget av blåkopier fra da vi visste mindre. Hvor lenge vi alle skal være en del av «Kong Koronas hoff», fanget i meterens avstandsmål, bestemmer vi selv. Om mange nok tar vaksinen er mye gjort. Da håndterer vi effekten av smitten.

Det finnes fremdeles for mange blant oss som leser reglene slik det passer personligheten. Et eksempel er den godt voksne karen som kom inn i badstua. Han så seg rundt, telte til fire, og gikk inn. «Jeg er fjerdemann», sa han høyt. Like etterpå kom nummer fem. -Se oppslaget på døra, sa kar nummer fire. Nå blir vi en for mye. - Ja, men her er det er vanligvis plass til 20 så det går nok, sa noen andre. Nei, regler er regler, brummet fjerdemann. Det ble en pussig debatt. Nummer fem snudde.

Kort tid etterpå, etter at de fleste forlot, kom en kompis av karen. Tonen ble en helt annen, fulgt av både hosting og harking. -Du, tror du vi klarer å gjennomføre den bridgteturneringen vår på Tenerife i februar, kom det plutselig fra regelrytteren . Vi behøver den turen altså, mente han. Jeg forlot rommet.

Så lenge «Kong Korona» omgis av et slikt hoff, som ikke ser intensjonene bak tallene og tiltakene, er vi fremdeles på feil sted.

Samhold øker livslyst. Møteplasser som kan redde liv fungerer ikke på tomgang.

Kommentarer til denne saken