Gå til sidens hovedinnhold

Klimakampen – en tapt kamp?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har i lang tid vært snakket om forurensning. Og i årevis har begrepet «kast det på havet» og «kast det i elva» vært toneangivende for å bli kvitt avfall. Vedlagt en illustrasjon fra 1963 som har tittelen «Verden drukner i søppel». Men de sist 20–30 årene har mengden søppel blitt så stort og ikke minst så synlig og truende at det kommer å «tar oss».

Fredag den 23. januar la regjeringen fram klimameldingen. Den ble naturligvis kritisert på faglig grunnlag, men også av snevre partipolitiske årsaker. Etter diskusjonene og kommentarene satt jeg igjen med to hovedinntrykk. Diskusjonen var meget navlebeskuende og at Norges reduksjon var avgjørende for å begrense den globale oppvarmingen til maks 1.5 grad. Det henvises ofte til Parisavtalen og dens målsetting om reduksjon av klimagasser. Men Parisavtalen handler vel så mye om økning av utslippene.

Reduksjon av klimagasser er ikke et FN pålegg. De enkelte land har selv melde inn sin målsetting om reduksjon og ØKNING. Norge og EU har påtatt seg å redusere sine utslipp med 40 %. Men ser en på andre land, og da land som står for store utslipp, så melder de inn en økning. Kina planlegger å øke sine utslipp med 450 %, India sine med 495 %. Disse to landene alene står for 40 % av det globale utslippet og skal som sagt fortsette å øke disse fram til 2030. Uten en drastisk reduksjon fra disse landene skjer det ingen reduksjon globalt. I tillegg vil også mange andre land øke sine utslipp. Indonesia med 535 %, Tyrkia 356 %, Viet Nam 1164 %, Saudi-Arabia 562 % og så videre. Det er noen få land som vil kutte utslippene, men ingen så mye som EU og Norge. Canada, Japan og USA er blant de få som vil kutte 5–15 %. Russland har ikke tiltrådt Parisavtalen, og har dermed ikke påtatt seg noen ting. FN har delt inn landene i grupper, i-land, i-land inkludert tidligere Øst-Europa og u-land. I-landene skal bistå u-landene økonomisk i deres klimatiltak. Kina og India er definerte u-land og vil derfor motta økonomisk støtt, mest fra USA. India vil øke sine utslipp med 495 %. Bare økningen utgjør omtrent 64 ganger så mye som Norges totale utslipp! Norge forurenser lite og hva vi nå enn gjør, vil det ikke ha noen innvirkning på den globale forurensning.

Verdens CO₂-utslipp er nær koblet til hvor mange mennesker som trenger strøm, mat, transport og andre varer. Antall mennesker på jorden er derfor en av de største driverne av klimagassutslipp. I tillegg kommer velstandsvekst og overforbruk. Sammen med strømproduksjon og oppvarming er dette de største klimaverstingene. Tyskland sammen med flere andre land avvikler atomkraft og erstatter det med forurensende brunkull. Det er kun atomkraft som kan tilfredsstille framtidens behov for ren energi. I dag er det ca. 7.8 milliarder menneske på jorda, og om vel 30 år vil det være ca. 10 milliarder. Her er det igjen Asia og Afrika som bidra mest til befolkningsøkningen og dermed forurensningen.

Earth Overshoot Day. Denne datoen sier når jordas årlige ressurstilgang er brukt opp. De siste 20 årene har denne flyttet seg med over to måneder, og den flytter seg i negativ retning. I 2019 hadde jordas befolkning brukt opp årets ressurstilgang allerede 29. juli. Det betyr at menneskeheten bruker naturen 1.75 ganger fortere enn det planetens økosystem klarer å regenerere. Dessverre, følger ikke økt ressurstilgang med en økende befolkning. Med økt forurensning øker også behovet for ren mat (økologisk matproduksjon). Men økologisk landbruk trenger 40 % mer areal for å produsere det samme som et intensivt landbruk. I tillegg ødelegges og reduseres landbruksarealet på verdens basis.

Verdenshavene er i dag ferdig forurenset. Det er ikke mulig å rense havene for mikroplast. I tillegg pumper verdens åtte største elver ut over 90 % av alt avfall, plast og søppel i verdenshavene. Det er iverksatt noen små tiltak for å samle opp søppelet, men nest ingenting for å begrense de daglige dødelige utslippene. Over 2 milliarder mennesker har ikke adgang til toalett eller simple utedo. Avføringen fra disse går i elvene og ender opp i havene. Igjen, det spiller ingen rolle hva Norge gjør for et rent hav rundt oss. Med tid og stunder vil «syndfloden» også kommet hit. Vi merker det allerede med et mørkere hav rundt oss.

I tillegg er det mange andre faktorer som utfordrer menneskeheten i tiden som kommer. Mangelen på rent vann er i økende grad årsak til krise og konflikt. Vitenskapen forventer økende antall pandemier grunnet vår manglende respekt og behandlingen av naturen. Og konklusjonen blir?

Jeg lar det være opp til den enkelte leser å gjøre seg sine refleksjoner.

Kommentarer til denne saken