23. april publiserte Miljødirektoratet nye tall for utslipp av klimagasser i kommunene. Tallene viser at utslippene i Bodø økte med mer enn 17000 tonn fra 2017 til 2018. Størst økning finner vi innen sjøfart, veitrafikk og annen mobil forbrenning (herunder bygg og anlegg).

Med dette er utslippene fra Bodø kommune høyere enn noen gang.

Denne utviklingen er åpenbart uforenelig med ønsket om å sikre våre egne barn og barnebarn den samme velferden og de samme mulighetene vi har fått nyte godt av. Og det er dypt problematisk at resultatene våre når et bunnpunkt mens vi står på terskelen til et avgjørende tiår for det globale klimaarbeidet.

God kunnskap er en forutsetning for å ta veloverveide beslutninger, også når det gjelder klima. Derfor har Miljøpartiet De Grønne jobbet for å få på plass årlige klimabudsjett og -regnskap for Bodø. Regnskap har vi fått. Nå forventer vi at det første klimabudsjettet legges frem som en integrert del av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i november.

Klimabudsjettet skal vise kuttpotensialet i ulike sektorer og fordele ansvar for gjennomføring på de ulike områdene. Dette vil bli selve veikartet mot målet om 60 % kutt det neste tiåret, og et helt sentralt verktøy i kommunens videre klimainnsats.

Som den nest største utslippskilden i Bodø er det forståelig at bygg- og anleggssektoren blir et diskusjonstema. Klima- og energiplanen vår (2019) er i utgangspunktet ambisiøs her. Bystyret har blant annet vedtatt at kommunen alltid skal etterspørre fossil- og utslippsfrie bygg- og anleggsmaskiner, og vi har sagt at kommunen skal bidra med informasjon og kunnskapsoverføring til den lokale byggebransjen. Allerede utarbeides det klimaregnskap ved planlegging av kommunens egne byggeprosjekter, der klimaavtrykket ved ulike scenarier – inkludert gjenbruk av eksisterende bygningsmasse – går frem.

Jeg mener det også er viktig at kommunen, i den grad det er mulig, stiller miljøkrav til private utbyggingsprosjekter. Politikerne gjorde et forsøk på dette første gang man tok stilling til det mye omtalte hotellprosjektet på Rønvikfjellet. Da vedtok man å stille «høye krav til klimaavtrykk og miljøvennlige løsninger i utformingen av hotellet og tilliggende infrastruktur». Da detaljreguleringsplanen ble vedtatt i fjor vår, var det vanskelig å se at dette var fulgt opp politisk eller administrativt.

Miljødirektoratets Klimakur-rapport har foreslått en endring i plan- og bygningsloven som skal gjøre det enklere for kommuner å stille denne typen krav på reguleringsplannivå. Det er en endring Miljøpartiet De Grønne ønsker velkommen.

Et annet område kommunen har stor makt over, er den overordnede areal- og transportplanleggingen. Allerede i 2016 stilte bystyret seg bak det såkalte nullvekstmålet. Å planlegge ut fra nullvekstmålet vil gi store gevinster for Bodø-samfunnet, ikke bare ved at transportbehovet går ned, men også ved at behovet for ny offentlig infrastruktur reduseres. I tillegg til de miljømessige fordelene vil det gi økonomiske besparelser for både kommune og innbyggere på områder som veivedlikehold, vann og avløp og renovasjon.

Byanalysen Statens Vegvesen har laget på oppdrag for Bodø kommune gir oss et solid kunnskapsgrunnlag i så måte. Jeg forventer at funnene i analysen legges til grunn for arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Samtidig må vi kreve at økt fortetting skjer på en kvalitetsmessig måte som bidrar til trygge, inkluderende og helsefremmende nabolag rundt omkring i bydelene.

Fremover blir det viktig å forstå årsakene til at utslippene øker. Som leder av plan- og miljøutvalget har jeg bedt administrasjonen orientere nærmere om tallene bak utslippsøkningen, som et grunnlag for en felles forståelse på tvers av partiene.

Med en grundig, faktabasert tilnærming er det fortsatt mulig å nå Bodø kommunes vedtatte klimamål. Men vi må hele tiden insistere på at kommunen skal ta klimaansvar på alle relevante områder. Det vil vi i De Grønne kreve både av rådmannen og hans stab, og av kollegene våre i bystyret. Vi kan ikke leve med at utslippene øker på vår vakt.