Gå til sidens hovedinnhold

Klima – valgets hovedsak!

I de siste ukene er vi blitt neddynget med meningsmålinger foran valg 2021 som forteller at «besteforeldregenerasjonen» – 65+, plasserer klima- og miljøspørsmål langt nede på lista over prioriterte politiske saker. Dette lyder både merkelig og ubehagelig i våre ører.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kan det være noe med spørsmålsstillingen i meningsmålingene eller med utvalget av de spurte som gir dette utslaget? Eller at man henvender seg gjennom «smarttelefon» på en måte som ikke når fram til alle?

Vi er mange i denne generasjonen som slett ikke kjenner oss igjen i dette. Flere av oss tilhører Besteforeldrenes Klimaaksjon, som på landsbasis omfatter mange tusen medlemmer. Vi har gjennom mange år kjempet mot oljeutvinning i sårbare havområder, vi har kjempet sterkt for naturmangfoldet og har vist stort engasjement i kampen mot nedbygging av dyrkbar jord og ødeleggelser av myrområder.

Vi er klar over at vi per i dag hører til på «solsiden» når det gjelder velstand. Kanskje har vi, beklageligvis, i de senere år vært av dem som flyr mest rundt i verden og som har bidratt sterkt til overforbruk av klodens ressurser. Dette ønsker vi å endre på, av dyp respekt for dem som kommer etter oss.

Samtidig kan tilføyes at de fleste av oss faktisk har god kompetanse på hvordan vi kan bidra til å redusere forbruket og finne fram til andre måter å leve på, ettersom vi er oppvokst i etterkrigstida, på 1950- og 60-tallet. Den gang var det få av oss som hadde bil, og vi var langt oppi tenårene før vi fikk reise med fly eller tog. Det hørte til sjeldenheten å ha telefon, og vi gikk stort sett i hjemmesydde klær, som skulle vare lenge. Sykler, ski og sparker gikk i arv. Fotballsko og slalåmutstyr hadde vi knapt hørt om. Hadde man ei hytte på fjellet eller ved sjøen, kunne man ikke «ringe opp hytta» for å forhåndsvarme den. Her gjaldt vedfyring og parafinlamper.

Veiskille

Budskapet fra FN og verdens klimaforskere har vært klart i snart en generasjon: jordklodens overflate varmes opp og det må tas menneskelige grep dersom ikke oppvarminga skal gjøre varig skade både på mennesker og natur. Vi som bor i Norge er ikke bare blant de rikeste i verden – vi er også beskyttet fra naturens side mot mange av de verste skadene som oppvarminga allerede har medført på andre steder på kloden. Da er det lett å tenke at klimakrisen ikke har betydning for oss, og i alle fall ikke før om mange tusen år.

Men i 2021 har vi i Norge allerede fått en forsmak på ekstremværet og hetebølgene som har rammet andre land i Europa. Og daglige nyhetsreportasjer om klimarelaterte katastrofer som rammer land over hele kloden har gjort at stadig flere har fått øynene opp for at det begynner å haste for alvor, også hos oss.

Jordkloden står på vippen

Klimaforskere har beskrevet at global oppvarming står i fare for å nå et vippepunkt. I klimasammenheng betyr dette vippepunktet at endringene i naturen er blitt så utbredte og kraftige at de ikke lenger kan stoppes, uansett hva vi mennesker gjør av klimatiltak i dag eller senere.

Ingen har hittil våget å si noe om når vippepunktet kommer. Men i en ny rapport basert på data helt fram til våren 2021 konkluder forskerne med at vi «nærmer oss, eller allerede har nådd vippepunktet knyttet til kritiske områder av klodens reguleringssystem, inkludert is-kappene på Vest-Antarktis og Grønland ...» (https://academic.oup.com/bioscience/article/71/9/894/6325731).

Forskerne er enige om at nedsmelting av hele Grønlandsisen alene vil gi en global havstigning på minst 7 meter. Når Grønlandsisen er smeltet vil nedsmeltinga fra Antarktis allerede være i full gang med å legge ytterligere 30 meter til havstigninga over hele kloden. Denne gangen vil ikke Norge være beskyttet. Vår kyst vil bli like ugjenkjennelig som alle kyststrøk i resten av verden.

Hvor lang tid har vi på oss?

Selv om vi som lever på kloden i dag allerede har fått merke følgene av global oppvarming på en eller flere måter, er det ingen av oss som vil leve lenge nok til å kunne oppleve at resten av Grønlandsisen er smeltet. Det vil heller ikke skje i våre barns eller barnebarns levetid. Men vi som lever i dag kan være de eneste som har mulighet til å hindre at oppvarminga passerer vippepunktet. Det er faktisk våre valg som avgjør dette.

Vi mener derfor at klima og naturmangfold må være de viktigste sakene ved stortingsvalget høsten 2021. For dem som ennå ikke har stemt er det grunn til sjekke hvilke av partiene som har satt disse tema høyest på dagsorden, for dernest å gi stemmen til ett av dem. Dette er blodig alvor!

For å si det med forfatteren Inger Hagerup:

Vær utålmodig menneske! Sett dine egne spor!

Det gjelder vårt evige korte liv. Det gjelder vår jord.

For Besteforeldrenes Klimaaksjon i Nordland: Tor Anvik, Helga Finstad, Jon Langvik Hansen, Kirsten Limstrand

Kommentarer til denne saken