Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann, har en tankevekkende kronikk om vann og avløp i AN 4. ds. Hun ber innbyggere spørre de folkevalgte om kommunen har en trygg vannkilde, om kommunen har en plan for utbygging og vedlikehold av vannforsyningen, om avløpsrensingen er god nok, samt om kommunen har beredskapsplaner for å sikre rent og trygt vann i perioder med tørke, flom og andre uforutsette hendelser. Det nye bystyret og allmennheten vil sikkert ved anledning sette pris på en statusrapport om disse forhold.

Men ett område berører ikke direktør Aalstad i sin kronikk – kapasiteten i elver, overvannsledninger og kloakker til å motta større mengder vann. Klimaforskerne varsler et «våtere og villere vær» og da særlig i vårt område. Sommerens oversvømmelser på Østlandet tyder på at denne spådommen alt er over oss. Nå skulle en tro at Bodø er godt vant med vått vær, og at våre anlegg var og er vel avpasset mye vann.

Det trodde vi i 1982 også. Men 24. mars dette året slo et stort regnvær innover byen samtidig som flatene og liene var dekket med mye snø. Regnet, sammen med høy temperatur, ga en formidabel avsmelting av snøen. Summen av regn og avsmelting medførte en av avrenning langt høyere en dagens norgesrekord for nedbør på ett døgn – 130 mm. Noen fagfolk hevdet faktisk at avrenningen tidvis tilsvarte et døgnmiddel på over 240 mm. Med frosset jord, asfalterte områder og en vegetasjon i vinterdvale ble det svært hurtig avrenning og lite fordrøying av vannet. Det kom mer som en flodbølge i enkelte deler av byen.

Dagen etter meldte Nordlandsposten om mange fortvilte husstander hvor kloakken hadde kommet opp slukene i kjellere. Ingeniørvesenet hadde måttet omplassere ekstra mannskaper for å lede bort overvann, og alle kommunens lensepumper var i kontinuerlig bruk. Som særlig berørte bygg nevner avisa Engrossenteret og Løding skole og – som områder: Kjellmyrlia, Skavdalslia, Volden, langs Rønvikfjellet, Turisthyttebakken, Stille Dal, Skivika og sågar Snippen. På Rønvikleira hadde bilene store vanskeligheter med overvann. Etterfølgende avisinnlegg hevdet at konsekvensene ble forsterket av et kloakksystem som ikke holdt mål, og en redegjørelse ble krevd av kommunen.

Jeg er kjent med at større systemarbeider er gjennomført i tiden etter 1982. Men prognosene om «vilt» klima gjør det ønskelig med en redegjørelse om status og planer også i dag. Hvilke tiltak er gjennomført, og hvilke må til, for å møte en situasjon hvor mange forhold går i ugunstig retning: mye regn og snø, høy temperatur og frosset mark. Og – hvis en storm samtidig skulle gi strømutfall på kloakkpumpene, vil vi kunne oppleve en lokal utgave av Syndefloden.

Ikke minst vil større tiltak måtte medføre merkbare kostnader. Disse kostnadene har for så vidt en grei finansiering via vann- og kloakkgebyrene, men ulempen er at slike gebyrer også rammer de som har en begrenset økonomi. For disse er det særlig viktig at investeringene skjer kostnadsbevisst – og ikke minst at mulige økninger fordeles jevnt, suksessivt over mange år, slik at det blir lettere å tilpasse husholdningsøkonomien. En kommende redegjørelse bør derfor også omfatte en langsiktig økonomiplan med gebyrprognose.

I kommunal beredskapsplanlegging er det selvsagt viktig å få beskrevet hvilke områder som er særlig utsatte for flom og jordskred. Innbyggerne her bør vurdere egne beredskapstiltak som avledning av overvann, kontroll av sluk og kanskje følge det råd som ble gitt på Østlandet om å kjøpe inn enkle lensepumper.