– Jenter og gutter betaler en høy pris når de velger kjønnstradisjonelle utdanninger

UTVALGSLEDER: Loveleen Rihel Brenna har ledet utredningen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

UTVALGSLEDER: Loveleen Rihel Brenna har ledet utredningen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

Av

Gutter som velger utradisjonelt forteller at de får spørsmål om de er «homo» siden de har valgt et «jentefag». Jentene opplever at de ikke blir anerkjent for ferdighetene sine.

DEL

– Jenter og gutter betaler en høy pris når de velger kjønnstradisjonelle utdanninger. Mange trives, men noen forteller også om virkelig tøffe opplevelser; om mobbing, trakassering og utfrysing. Og om lærere som ikke ser hvor utsatte de er som minoritet i en klasse, og hvordan kulturen i klassen er definert av flertallet.

Det sier samfunnsaktør og forretningsutvikler Loveleen Rihel Brenna til Nettavisen.

På oppfordring fra kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), har Brenna ledet utredningen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». De har jobbet med utredningen siden høsten 2018, og torsdag presenteres NOU-rapporten med funnene.

LES OGSÅ: Det er bestandig kvinnens feil

Spørsmålene som blant annet stilles, er følgende:

Hvilken betydning har kjønn for de utdanningsvalgene vi tar? Vi vet at det er store kjønnsforskjeller når det kommer til utdanningsvalg, men hva opplever de som går mot strømmen?

Hvordan er det å være eneste jente i en videregående klasse med bare gutter? Eller eneste gutt i et klasserom fylt av jenter?

Brenna har gjort en rekke interessante funn, og er overrasket over hvor sterk kjønnsregjeringen er i klasserommet:

– Jeg visste at disse mønstrene finnes i arbeidslivet, men jeg var ikke klar over at det også gjelder klasserommet, sier Brenna.

Brenna er grunnlegger av Seema AS, et selskap som jobber med lederutvikling og organisasjonsutvikling innenfor mangfold. Hun er i tillegg leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), samt Kvinnepanelet (2010).

Ble klådd på av medelever

Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, og delingen begynner i stor grad allerede i grunnskolen.

Spesielt stor er kjønnsdelingen innenfor yrkesutdanningen i videregående opplæring, og mange av dem som velger kjønnstradisjonelt, opplever det som utfordrende.

Brenna har snakket med mange av disse elevene, og trekker fram et eksempel:

– Ei jente som gikk i en guttedominert klasse, fortalte at hun først opplevde at ingen snakket med henne. Da de begynte å snakke med henne fikk hun høre at hun som jente ikke dugde. Hun opplevde at medelever klådde på henne. Etter hvert begynte hun å tro på det de sa om henne: «Jeg trodde jo på at jeg ikke var flink».

Denne jenta torde ikke si fra til lærerne før i slutten av skoletida. Elevene forteller at lærere ikke ser hvor utsatte de er som minoritet i en klasse, og hvordan kulturen i klassen er definert av flertallet.

På den andre siden, opplever gutter også nedsettende og diskriminerende kommentarer hvis de velger studieretninger som tradisjonelt sett har vært mest populære blant jenter.

– Gutter som velger utradisjonelt forteller at de får spørsmål om de er «homo» siden de har valgt en «jentefag», forteller Brenna.

Guttene blir oftere hørt og snakket til

Utvalget er ikke i tvil i sin konklusjon:

De har funnet kjønnsstereotypier og kjønnsforskjeller på alle arenaer – fra barnehagenivå til videregående opplæring.

Men hvor kommer disse kjønnsforskjellene fra?

Utvalget mener man ikke skal undervurdere betydningen av mange små handlinger – som totalt sett etterlater en klar forventninger i barnet når det kommer til kjønnsroller.

Som at lille Amalia får rosa kjole og dukke i treårsgave, mens Petter får Spiderman t-skjorte og brannbil. Eller at jentene i barnehagen får høre at de er søte og fine, mens guttene får høre at de er tøffe og sterke.

I utredningen forteller Brenna om observasjoner fra en typisk barnehage:

Rundt frokostbordet og i lunsjen blir guttene hørt og snakket til oftere enn jentene. De får oftere hjelp til å kle på seg enn jentene. Jentene får derimot ros for at de hjelper til med å rydde bordet og passer de yngste barna.

– Vi ser at små barn hver dag får en mengde signaler om hva som er forventet av dem ut fra kjønn, sier Brenna, og fortsetter:

– Jeg vil understreke at det er det samlede omfanget av tradisjonelle forventninger til kjønn og det store trykket av stereotype kjønnsroller som utgjør den mest betydelige likestillingsutfordringen for barn og unge i Norge i dag.

Artikkeltags