Kjip i eget land?

Utenlandske bobiler som finner seg gratis parkeringsplasser, som her på Tømmerneset i Hamarøy, er et typisk sommertegn. I år bør nordmenn på norgesferie bruke penger på det lokale næringslivet.

Utenlandske bobiler som finner seg gratis parkeringsplasser, som her på Tømmerneset i Hamarøy, er et typisk sommertegn. I år bør nordmenn på norgesferie bruke penger på det lokale næringslivet. Foto:

Av
DEL

KronikkNylig kom en rapport som sier at kun fire av hundre nordmenn har planer om å støtte opp om våre overnattingssteder i ferien. Samtidig har den store nasjonale dugnaden med å begrense koronasmitten slått sprekker gjennom demonstrasjoner og badeliv. Men bekjempelse av epidemien og dens følger er fortsatt dugnadsavhengig både i sør og i nord. I sommer er det vi selv som kan ende opp som gjerrige utlendinger med frysebokser på fire hjul.

Dugnaden bør derfor utvides når vi nordmenn i sommer skal kjenne på friheten med å feriere i eget land. Om vi holder oss hjemme eller er på veien er det særdeles viktig å bevisst støtte den næringen som lever på at det store utland besøker oss. Hver krone vi bruker på alt fra overnatting, vafler med bacon, grilla tørrfisk, ribbturer til kortreist keramikk er bidrag for å opprettholde et Norge ingen ønsker skal ligge nedstengt etter koronaens tid.

Siden 2000-tallet har vi nordmenn reist oss så blaserte at en øygruppe utenfor vestkysten av Afrika har fått harrynavnet Granka. På Kanariøyene er vi koloniherrer med egne gettoer hvor ferien er så billig at den knapt trenger eget budsjett. Vi spiser, drikker og handler akkurat det som faller oss inn, og for å bøte på all overdådighet går vi tur i karrige fjell til selveste Norskeplassen. Selv om de lokale klager på fyll og søppel, er denne kulturen så innarbeidet at øyenes økonomi er blitt avhengig av den.

Utferdstrangen har gjort oss så verdensvante at det er blitt helt innafor å starte dagen på Gardermoen med en øl til 150 kroner klokken 08.00 om morgenen. Det å reise ut av landet er blitt en selvfølge så banal at vi glatt kan gjøre det uten å bekymre oss om verken økologisk eller privat økonomi. Enten det nå er på storbyweekend til Paris, tangokurs i Buenos Aires, skiferie i alpene eller fotballtur til Liverpool. Å feriere i Norge er blitt en greie for spesielt interesserte. Helt til nå, altså. I sommer skal vi alle være hjemme.

I norske medier er tipsene utallige over steder og severdigheter som fortjener besøk. Ikke overraskende er Lofoten mye nevnt, men også andre steder her nord som Saltfjellet, Steigen og Andøya er på mange anbefalinger. De aller fleste som kommer til disse områdene gjør det med bil. Og skal vi tro avisene, i bobil eller campingvogn. Grøss. Sørpå har ulykkessesongen startet ille, og alle som har kjørt over Hamarøya en varm sommerdag vet at marginene mellom liv og død kan være hårfine over neste bakketopp. Men, ikke alle skjønner hva disse svingete bygdeveiene innebærer av risiko når køene drar ned tempoet. Og i år blir det annerledes, med stressa og urutinerte nordmenn som sjåfører på kjøretøy og veier som egentlig ikke tåler en eneste forbikjøring. Men veiene får vi ikke gjort så mye med denne sesongen, annet enn å kjøre etter forholdene og tilpasse oss naturen – på alle måter.

7. juni skrev Egon Holstad kronikken «Vi som driter i eget reir» i VG. Søkelyset var utlendinger på Norgestur som har gjort det til en vane å gjøre sitt fornødne hvor det måtte passe, dvs. rundt «campingvogner og hytter, ved siden av naustet, på naustet, i naustet og inn i båten i naustet.» Nordmenn er vel ikke skjiten likar?

Men som de gode nordmenn vi ønsker å være har vi nå alle muligheter til å utvide den nasjonale dugnaden til å også gjelde vår ferie. Det vil si: Kjøre forsiktig, være like rause på shillingen som når vi er i utlandet og plukke opp søpla etter oss. Det siste kan jo enkelt gjøres ved at vi bruker penger på overnattingssteder istedenfor bobiler og campingvogner. Og benytter oss av de toalettanleggene som faktisk finnes langs våre veier.

Disse anleggene burde det definitivt bygges langt flere av. Gjerne av typen Gulldassen på Senja. Koster det litt å bygge disse installasjonene, så innbyr de også til å både brukes og vedlikeholdes. Her burde det lokale næringsliv gå i front med offentlige bevilgninger, slik at fasilitetsbygg med juicy toaletter, dusjer og utsikt kan drives på kommersiell basis. I sum vil vi få renere strender, fjorder og fjell. Innovasjon Norge burde ha et eget direktorat for renhold. Det sanitære er også noe som kan gjøres bærekraftig. Alternativet er det ingen som ønsker.

God feriedugnad!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags