Minnes dem som er gått bort: - Tungt, trist og frustrerende

Kitt-Anne Hansen er brukerrepresentant hos RIO, Thor Einar Torrissen er gatesosionom hos Kirkens Bymisjon og Christina Ellefsen er gate/fengselsdiakon.

Kitt-Anne Hansen er brukerrepresentant hos RIO, Thor Einar Torrissen er gatesosionom hos Kirkens Bymisjon og Christina Ellefsen er gate/fengselsdiakon. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

En god venn. En bror, en søster, en far, en mor. En samboer. Mange er og blir berørt av overdosedødsfall.

Det sier gate og fengselsdiakon Christina Ellefsen. Fredag skal hun lede minnemarkeringen hos Kirkens Bymisjon, som er åpen for absolutt alle. Og del av et større program ved Bymisjonshuset i Bodø, i forbindelse med verdens overdosedag.

- Vi vet hvem som ikke er her lenger, men vi vet ikke hvem som er pårørende. Derfor er det viktig for oss å få formidlet budskapet, sier gatesosionom Thor Einar Torrissen.

- Ikke alle orker å gå hit. Men vi tenner lys for alle, sier Ellefsen.

- Skremmende

Også utenom 31. august blir det arrangert minnemarkeringer i Bymisjonskapellet i Bodø. Fordi de har mistet noen i miljøet.

- Det preger oss mye. Det er tungt. Forferdelig trist. Samtidig er det frustrerende fordi det skjer gang på gang. Vi markerer for å være sammen i sorgen, men også for å tro at vi kan forebygge nye dødsfall, forklarer Ellefsen.

- Jeg har vært en del år i miljøet og mistet veldig mange bekjente. Det er tungt og skremmende, sier Kitt-Anne Hansen.

Hun er brukerrepresentant for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO).

Rett fra behandling

- Fellesnevneren er at mange av de som tar overdose kommer direkte fra behandling eller fengsel.  Da er risikoen vesentlig større, fordi mange da ikke er bevisst på kroppen ikke lenger tåler de samme dosene som man kanskje brukte kort tid i forveien. Det kan være uhell, fordi man ikke vet bedre, forklarer Hansen, som kjemper for bedre ettervern.

- Dette er den eneste sykdommen som har en tidsbestemmelse for når man skal være frisk. Tre måneder, seks måneder eller ett år, alt etter hvor langt behandlingstilbud man er tilknyttet.

Verdens overdosedag er en internasjonal markering for å minnes de døde og for å skape bevissthet om at overdoser kan forebygges.

Nesespray

Et relativt nytt virkemiddel er Nalokson nesespray – som er en form for kameratredning. Og som Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, bymisjon og Bodø fengsel samarbeider om å dele ut.

Sprayen inneholder en motgift mot opiater, og skal også finnes sammen med hjertestarterne som er utplassert i Glasshuset, på City Nord og Hunstadsenteret, opplyser Torrissen.

- Vektere hos Nokas har også Nalokson i bilene sine. Alle som vil kan få opplæring i bruken av sprayen. Det er viktig å understreke at man må ringe 113 med en gang man kommer over noen som ikke puster eller man vet har tatt overdose og så bruker man nesesprayen samtidig som man har 113 på linjen eller på høyttaler om man er alene. Sprayen gir en midlertidig effekt, sier han.

- Vi vet at Nalokson-nesespray har berget to liv i Bodø.

Høye tall

Gatesosionomen legger ikke skjul på at han mener temaet burde vært viet mer oppmerksomhet i offentligheten.

- Hvert eneste år blir det registrert i snitt 260 overdosedødsfall i Norge, uten mørketall. I trafikken døde 107 mennesker i 2017. Men det er vesentlig mer fokus på midtdeler på vei enn overdosedødsfall og selvmord, poengterer han.

Mørketallene er store. Også lokalt.

- I 2015 ble det registrert 11 overdosedødsfall i Nordland. I 2016 ble det registrert åtte. 2017 har vi enda ikke fått tall for, men vi vet at det var noen som gikk bort også i fjor, sier Torrissen.

- I tillegg kommer overdoser som ikke fører til dødsfall, og mange som dør tidlig etter å ha levd et tøft liv, påpeker Kitt-Anne Hansen.

Fredagen handler mest av alt om med verdighet å minnes de man har mistet.

Artikkeltags