Gå til sidens hovedinnhold

Kina-Russland-India-trippelalliansen i olje- og gassindustrien

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det norske regelverket for eksport til Russland er på linje med de restriktive tiltakene innført av EU. Fem år etter har det skjedd viktige endringer i olje- og gassindustrien. Sanksjonene har således fungert som et insentiv til å styrke alliansen mellom Russland, Kina og India.

De norske restriksjonene på eksport til Russland innen olje- og gassindustrien er tydelige: «Forbud mot visse tjenester for oljeleting og –utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og –utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland (boring, brønntesting, logging og komplettering, levering av spesialiserte flytende innretninger)». Med andre ord, akkurat der kyst-Norge dominerer. I mellomtiden har bedrifter fra land som ikke har sluttet seg til sanksjonene økte forretningsaktiviteter i Russland. Dette gjelder særlig spesielt Kina og India: «ZPEC is the first Chinese petroleum services company to carry out integrated drilling services in Russia. The launch of this project will be included in the annals of Sino-Russian oil and gas cooperation, which is of landmark significance». [1]

I løpet av de siste fem årene har Russland, med statlig finansiering, begynt å utvikle egen offshore-teknologi, selv om dette aldri har vært en russisk topprioritering. De største selskapene mottar mesteparten av olje og gass fra virksomhet på land, og er særlig opptatt med å øke fortjenesten. De har begynt å legge press på boreentreprenørene for å redusere prisen på arbeidskraft. Samtidig fortsetter de gigantiske oljeselskapene å motta statlig støtte, og eksporterer olje og gass mot betaling i dollar. Imens har de interne prisene falt med cirka femti prosent på grunn av rubelens devaluering.

Små og mellomstore selskaper i hele Russland har fått et krevende forretningsmiljø med økte skatter og mangel på midler til utvikling. Som et resultat av dette har en rekke teknologiske løsninger gått tapt. Alt dette har videre ført til at service- og boreselskaper er svekket og gjør det umulig å utvide produksjonen av russisk utstyr i stor skala. For å balansere tilbud og etterspørsel i markedet har russiske bedrifter derfor begynt å samarbeide tettere med selskaper i Østen. [2] Samtidig er russiske selskaper fremdeles interessert i norske selskaper, som de siste fem årene har styrket sine posisjoner i det høyteknologiske segmentet.

[1] ZPEC First Well in Russian spuds-in successfully. Tilgjengelig fra: www.zpec.com/en/news/detail/?id=2426 [Nedlasta 8. februar 2020]

[2] ロシア北極油田開発にインド参画へ、軍事協力も強化 Tilgjengelig fra: www.nikkei.com/article/DGXMZO55312290W0A200C2000000/ [Nedlasta 8. februar 2020]

Kommentarer til denne saken