Karantene, quarante og korona - en hilsen fra kirken

Av

Vi skal holde begravelser, og vi kan utføre dåp og bryllup, men med begrensninger som gjør det rimelig trygt.

DEL

Vi opplever akkurat nå en slags kollektiv karantene. Det har vi ikke hatt før, og vi vet ikke helt hvor det fører oss hen. Men vi gjør det vi kan for å hindre smittespredning og sykdom, og unngå kollaps i helsevesenet.

Ordet karantene stammer fra tallet førti, på italiensk «quarante», på spansk «cuarenta». Det leder over i bibelhistorien. Førti var antallet dager storflommen varte på Noahs tid, antallet år Israelsfolket vandret i ørkenen, antallet dager Moses tilbrakte på fjellet da han skulle få steintavlene med budene, og i førti dager fastet Jesus i ørkenen som en forberedelse til sin offentlige virksomhet.

Nå er vi inne i kirkeårets fastetid, tiden mellom askeonsdag og påske. Den varer i ca. 7 uker, men med fratrekk av søndagene, som ikke er fastedager etter kristen tradisjon, står vi igjen med førti dager. Det er nøye tenkt ut fra bibelhistorien om Jesu faste og har vært slik fra kirkens begynnelse.

I fastetida møter vi tekster som drar oss inn i en gjennomtenkning av eget liv og fokus. Blikket skal vendes fra egosentrisitet mot den trengende ved vår side, fra meg og mitt mot den andre.

Vi har lang tradisjon i kirken for å ta et krafttak for Kirkens Nødhjelp i fastetida, en håndsrekning til mennesker i nød.

I alle bibelhistoriene hvor tallet førti er med, handler det om å stenge av for det travle hverdagslivet for å hente en gevinst gjennom en periode avsondret fra samfunnet. Man avstår fra leven, mat og sosialt samvær for å nå et mål på den andre siden av «karantenen».

Slik er det også nå i koronatider. Vi tvinges til å gi avkall på sosialt liv for å oppnå en gevinst som ligger foran oss. Dette gjør vi sammen, for det gjelder oss alle.

Ufrivillig må vi avstå fra alle arrangementer, vi må avlyse alle treff med andre, og vi kan ikke reise noe sted. Til og med i egen familie må vi tenke oss om hvem vi kan møte.

Heller ikke gudstjenestene kan gå sin gang denne tida, det har vi aldri opplevd før. Vi skal holde begravelser, og vi kan utføre dåp og bryllup, men med begrensninger som gjør det rimelig trygt.

Hva det vil si for påskefeiring og konfirmasjoner vet vi ikke enda. Vi gjør det vi må, og fastetida i år kommer vi garantert til å huske.

I de førti dagene Jesus oppholdt seg i ørkenen, ble han satt på noen prøver. I Matteusevangeliet fortelles det på malerisk måte hvordan Jesus fristes med overnaturlige evner og uendelig makt og myndighet over all verdens riker.

I alt dette står Jesus prinsippfast og stødig og lar seg ikke lokke til fall. Han består prøvene og kommer styrket tilbake til sitt videre liv blant menneskene.

I vår karantene settes vi også på noen prøver. Vår lojalitet testes, det samme gjør vår evne til å tåle påkjenninger for å oppnå noe større. Vi har ikke bevegelsesfriheten vi er vant til, vi må holde oss hjemme, og vår oppfinnsomhet og nestekjærlighet settes på prøve.

I vår kristne livstolkning er tanken om Gud som nærværende i våre liv sterkt til stede. Vi tror ikke på at vi er sendt ut i tilfeldighetenes nådeløse spill, uten at Vårherre ser oss og bærer oss gjennom.

Det betyr ikke at vi skånes for sykdom, smitte og ulykker, og heller ikke at motgang skal tolkes som straff sendt av Gud. Ikke alt som skjer skal åndeliggjøres. Men det er nærliggende å kjenne på, i en karantenetid som nå, at vi består av både ånd, sjel og legeme. Og både kropp, psyke og åndelig modenhet testes i tider som dette. Det skal vi komme gjennom sammen.

«Min fred gir jeg dere, la ikke hjertet bli grepet av angst», sier Jesus en gang i ei usikker stund. En dag skal vi med glede bevege oss fritt igjen, holde gudstjenester og kunne gå på restaurant, konsert, kino og fotballkamp, og treffes på alle mulige møtesteder vi som sosiale vesener og gode medmennesker ordner oss med.

Da skal vi forhåpentligvis møte hverandre med store smil og en god porsjon takknemlighet, fordi vi besto prøven og kom oss styrket igjennom.

Kronikkforfatteren er sogneprest i Bodø domkirke, som også må innrette seg etter smittesituasjonen i forbindelse med korona-viruset.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags