Gå til sidens hovedinnhold

Kan stemples som homovennlige eller transfobiske, alt ettersom

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«I politikken er det godes fiende ikke det onde, men det velmente», ifølge den danske forfatteren og professoren Gunnar Thorlund Jepsen (1933-2006). At kommunene skal få bestemme selv, høres alltid forlokkende ut. Men det er et tveegget sverd.

Vi er inne i måneden der flaggdagene står i kø. Det norske flagg er 200 år i år, og flaggloven fra 1933. På tide å revidere loven mener departementet, som har sendt et forslag med tre alternativer på høring. Første behandling av ny flagglov skjer i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget 25. mai.

I dag kan det bare flagges med det norske, det samiske og kommune- og fylkesflagg på offentlige bygninger og institusjoner. Det finnes noen unntak. Etter dagens lov kan Bodø kommune heise Glimt-flagget når Eliteserien er vunnet, hvis spillerne deltar på et arrangement på rådhuset vel å merke. På FN-dagen kan også FN-flagget heises i forbindelse med arrangement. Ukontroversielt for de aller fleste. Likevel er Bodø kommune én av bare åtte kommuner som ønsker å fjerne dagens flagglov helt.

Det er kommet inn over 3000 høringssvar i forbindelse med ny flagglov. Over 2200 av disse vil videreføre dagens lov, med strenge regler for hva som kan vaie på offentlige bygg. Bare 57 høringsinstanser støtter at kommunene skal få adgang til å benytte andre flagg enn de offisielle i forbindelse med «arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse», som det heter i ett av alternativene. Flere nevner Pride spesielt, blant dem Lørenskog kommune, fordi kommunen ikke kunne flagge med regnbueflagget i fjor. Likevel påpeker kommunen selv at «flagging fra offentlige bygg blir oppfattet som en meningsytring, og en svært utvidet adgang til å flagge med andre typer flagg kan føre til en mer politisk flaggpraksis i kommunen. Dette kan oppleves som splittende for innbyggerne».

Pride og regnbueflagget, kjennetegnet for LHBTIQ-bevegelsen,nevnes spesielt av mange som ønsker mer fleksible regler. Da er det interessant å legge merke til at Landsforeningen for lesbiske, homofile og bifile av 2019 (LLH-2019) ønsker at dagens strenge lov skal videreføres, uten liberaliseringer. LLH viser til at loven om «regulering av flagging i 1933 hadde som formål å unngå politiske markeringer. Dette bør være et allmenngyldig og overordnet tidsuavhengig prinsipp som ikke skal kunne utfordres av enkeltpersoners eller organisasjoners egeninteresse». FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som står for en radikal kjønnsideologi, vil derimot ha mer fleksible regler, men ønsker en presisering av hva som er en merkedag og av allmenn interesse.

Allerede her ser vi kimen til konflikt. For mens et stort flertall støtter homofiles rettigheter, er langt færre positive til radikal kjønnsideologi. Regnbueflagget er symbol for begge.

Stilles kommunene helt fritt til selv å bestemme hvilke flagg som skal heises på offentlige bygg, er det ikke vanskelig å tenke seg mange konflikter, fordi en kommune er forpliktet til likebehandling. Det vil være det motsatte av samlende. «Flertallet av dem som blir nektet å heise flagg, vil trolig føle seg diskriminert og urettferdig behandlet. Avisinnleggene kan bli mange og resultere i fraksjoner, fronter, forvirring og fremmedgjøring blant ulike grupper av lokalbefolkningen», heter det i en høringsuttalelse. Det er heller ikke vanskelig å se for seg hvordan kommuner som velger ulikt under Pride, blir møtt. De kommer til å bli stemplet som homovennlige eller transfobiske, alt ettersom. Det samme gjelder politikere som sier nei til å gå i pridetog., slik vi har sett tidligere. Da Stortingets presidentskap i 2019 - helt riktig - sa nei til å heise regnbueflagget på Stortinget, fikk presidentskapet høre det. Også fra stortingspolitikere.

Det er flott at regnbueflagget brukes og vises under Pride. Det kan vaie overalt ellers enn på rådhus og fylkeshus. Det norske flagget er samlende, og nøytralt i forhold til ulike politiske partier og interesseorganisasjoner. Slik bør det fortsatt være. I realiteten er det ett, uoffisielt flagg det er snakk om, og som noen presser på for å få heise: regnbueflagget. Å vise til andre grunner for å revidere loven, er å seile under falskt flagg.

God 17. mai!

Kommentarer til denne saken