Gå til sidens hovedinnhold

Kan politikernes løfter i en valgkamp være straffbare?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Å love er til sist å lyve» sier skolemesteren i Brand av Ibsen.

På lokal dialekt sier vi, relatert til valgkampen: «Helvetes politikkera, dei bærre låv å lyv.» Politikerløfter som ikke blir noe av, av ulike årsaker, er i stor grad årsaken til politikerforakt.

Løfter om store tiltak kalles valgflesk. Det største valgflesket i denne valgkampen, er løftet om bygging av Nord-Norge-banen, fra Fauske til Tromsø, til +/- 130 milliarder kroner. Et lite prosjekt sett i relasjon til fondet NBIM, samlet gjennom 30 år, bare 1,2 prosent. Men hva vil jernbane-investeringen bety for innholdet i kommende NTP-er, for veiutbyggingen? Det er ikke sagt noe om i valgkampen.

I mange av løftene om nye tiltak i forbindelse med en valgkamp, er det for liten realisme. For det første må alle løftene gis med et forbehold: «Dersom vårt parti får flertall på Stortinget, vil vi ...» eller «Dersom vårt parti må samarbeide med andre partier for å få styringsmakt, vil vi ...» Det kan være fornuftig å ta forbehold. Da er kundene (valgkveget) forberedt på den litt luftige verdien i løftene.

For det andre må valgløftene gjøres mer konkrete og etterprøvbare. Ved siden av selve tiltaket, må kostnaden, finansieringen og tidsrommet oppgis, helst i en tabell. Da kan en i ettertid enklere lage et regnskap for realiseringen eller mangel på gjennomføring.

Når et parti lover 30 milliarder i skattelette, bør de/må de også oppgi hvordan tiltaket skal finansieres i kutt på budsjettets utgiftsside. Det er ikke sikkert løftet blir så attraktivt for velgerne når konsekvensene vises.

Kan politikernes løfter i en valgkamp være straffbare? I straffeloven fra 1902 sies det i paragraf 105: «Den, som ... ved løgnaktige Forespeilinger søger at øve innflydelse på en andens Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at avholde noen fra at stemme, ..., straffes med Hefte inntil 3 Aar.» I over 100 år er ingen politiker straffet for slik påvirkning, med andre ord en sovende bestemmelse.

Formuleringen «løgnaktige forespeilinger» ble derfor tatt ut av ny straffelov som kom i 2008, jf. paragraf 151, men straffebestemmelsen er fortsatt med. Justisdepartementets begrunnelse var at formuleringen ikke omhandler tradisjonelt valgflesk, men bare tilfeller hvor den som gir løftene allerede da de blir gitt vet at de ikke engang vil bli forsøkt gjennomført, altså svindel. Jussprofessorer viser også til grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet, som har relativt vide grenser, også for politikere i en valgkamp.

Min begrunnelse for å ha valgabstinens er Stortingsflertallets vedtak om underregulering av pensjonen, iverksatt i 2011. Stortinget bestemte at pensjoner årlig skal justeres med frontfagenes lønnstillegg fratrukket 0,75 prosent. Resultatet for meg er at jeg de siste 5 årene har tapt kjøpekraft, med 4,2 prosent. «Lønnsveksten» min har vært på 8,0 prosent, mens prisstigningen har vært på 12,2 prosent.

Nå har opposisjonen i Stortinget «tvunget» gjennom en annen modell for pensjonsreguleringen, som skal medføre at pensjonistene ikke vil oppleve reallønnsnedgang. Derfor at det mulig at jeg reiser meg fra sofaen i september. Det er, som sagt, ingen skam å snu, selv om flesket til tider er tykt.

Kommentarer til denne saken