Spørsmålet er sannsynligvis om en krig i Europa i vår tid kan ha en «seierherre» og en «taper». Om det ikke er tilfelle, er forhandlinger eneste løsning for å få slutt på krigen i Ukraina. Det er realisme. Alternativet til diplomati er enten en storkrig der alle parter blir tapere, eller uroligheter i Europas «hjerte» som kan vare i tiår. Det er derfor nødvendig både å snakke med og forholde seg til Putin og hans regime. Å forstå at man må forholde seg til de ledere som til enhver tid er der uten å «fjerndiagnostisere» dem, kan være krevende, men er nødvendig. Av og til hender det at man må forholde seg til og snakke med mennesker man ikke liker. Min erfaring er at slike samtaler kan gi forståelse og også løse problemer. Hvilken politisk ledelse Russlands befolkning i framtiden ønsker seg, er opp til befolkningen selv å avgjøre. Formålet med vestlig våpenstøtte til Ukraina er ikke å «vinne» en krig, men å få til en fredsløsning gjennom forhandlinger. De europeiske lederne som snakker med Putin, kan bidra til å danne et grunnlag for en slik fred. De har både militære og økonomiske maktmidler som er tilstrekkelige til at slike samtaler kan gi resultater, om disse maktmidlene ikke misbrukes. Holdninger som at man ikke vil snakke med Putin og russiske ledere om en fredsløsning, er høyrevridd propaganda og ekstremisme.