Gå til sidens hovedinnhold

KAMPEN OM UNGDOMMEN

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dramatisk befolkningsnedgang skriver AN. En varslet nedgang bør vi heller si. Akkurat som «eldrebølgen» ikke er en brå bølge, men resultat av en ønsket utvikling og tallfestet i mange år, er reduksjonen av antall barn et resultat av generasjoners fraflytting fra Nordland. I mange år har Nordland hatt stor fraflytting, og det er ungdom som drar. Når de unge flytter bort over flere generasjoner, blir det færre fødsler og færre barn i skolen.

Det nye nå, er at det ikke bare er ungdommen som flytter. Også innvandrere fra Europa flytter tilbake, det bosettes færre flyktninger, og også innvandrere som har arbeid og etterspurt kompetanse sendes ut. All vekst i befolkning i Nordland i årene 2011 til 2018 skyldtes innvandring av unge personer. Når denne nå ser ut til å svekkes, får det betydning for hele samfunnsmaskineriet.

Flere sier at vi nå må sette inn mer «dramatiske» tiltak for å endre flyttestrømmen. Og de har rett. Alle regjeringer i Norge har prøvd å sette inn tiltak for å styrke distriktene, uten at det synes som disse tiltakene har virket. Sentralisering og kamp om arbeidskrafta er ikke bare sterk i Norge, den er ennå sterkere i Europa. Skal en beholde distriktene må en gjøre noe nytt. Noen foreslår omlegging av skatt, direkte tilskudd for å bo i nord mm. Det er nok på tide å vurdere nye individuelle, økonomiske virkemidler, men da må en være treffsikker i tiltaket og målrette det mot det som er kjernen i problemet. Og kjernen er ikke befolkningsnedgang i seg selv. Kjernen er at det er ungdom og unge voksne som flytter ut, både de som er født i Nordland, de som flytter hit fra andre steder i Norge, og de som har flyttet hit fra utlandet. Og siden det er personer mellom 20 og 40 år som produserer barn, som dekker behovet for nye kompetanse, som betaler skatt og som driver fotballaget, er vi helt avhengige av at denne gruppen øker for å få gode lokalsamfunn hvor folk trives og vil bli boende.

Det er mange som har tenkt store tanker/forslag før. I rapporten «Arbeidsmarkedet i Nord-Norge» (Konjunkturbarometer for Nord-Norge – 2017) beskrives godt det som skjer, og rapporten antydet 4 hovedtiltak for å løse utfordringen:

•Vi kan tilby mer relevante utdanningsmuligheter i landsdelen, slik at unge blir boende

•Vi kan jobbe aktivt for å styrke rekrutteringen av innvandrere og tilflyttere sørfra, særlig i de sektorene hvor ubalansen er størst, les helse og utdanning

•Vi kan jobbe systematisk med å utvide arbeidsmarkedsregionene ved bedre infrastruktur og evt stimulere til økt mobilitet og pendling

•Vi kan jobbe systematisk med å gjøre næringslivet mer attraktivt for nye arbeidstakere, gjennom vekst og innovasjon

Dette er fire store grep. I tillegg bør en også vurdere økonomiske incentiver, men de må målrettes tydelig mot unge, eks. traineeordninger, finansiering av små utleieboliger, nedskriving av studielån, økt barnetrygd, og hele, faste stillinger.

I Nordland har vi mye erfaring gjennom «Tilflyttingsprosjektet» 2012-2018, hvor en både jobbet med ny statistikk og relevant forskning, og hvor en sammen med kommunene iverksatte tiltak lokalt for å satse helhetlig på befolkningsutvikling.

F.eks. utarbeidet Herøy kommune en egen tilflyttingsplan, hvor alle tiltakene de vedtok ble gjennomført. Resultat: Økt folketall. De viktigste tiltakene deres har vært boligbygging, frivilligsentral, innvandring, velkommenordninger, Bolystdager, og ikke minst: Politisk fokus fra ordfører og et samlet formannskap. Hamarøy utviklet et «kinderegg» med å satse på boligbygging, en boligmodell som kommuner over hele landet har tatt i bruk. Det er ikke alle som ønsker enebolig med hage. Narvik kommune har etablert et eget tilflytterteam, hvor alle instanser som har ulike ansvar for personer som flytter til Narvik samarbeider. Bodø kommune satser på rekruttering, både gjennom «Bodø i Vinden» som er et samarbeid med offentlige og private aktører, gjennom samarbeid om helsepersonellrekruttering med andre Saltenkommuner, satsing på heltidskultur og egen fagopplæring for innvandrere. Nesna kommune bygget opp et betydelig antall kompetansearbeidsplasser gjennom å spesialisere seg på mottak av unge flyktninger. Flakstad kommune vurderer om sesongarbeidere på midlertid arbeid kan bli heltidsansatt og bli boende der hele året. Dette er bare noen eksempler; mange kommuner har også gode velkomstordninger, samarbeider med frivillige om å trives i bygda og hilser alle nye velkommen.

Næringslivet viser også et økende engasjement knyttet til rekruttering av arbeidskraft. For mange er mangelen på kvalifisert personell avgjørende i forhold til videre utvikling av bedriften. Ifølge bedriftsundersøkelsen til NAV i 2019 står 4874 stilinger ubesatt i Nordland på grunn av manglende kompetanse, tallet har økt betydelig de aller siste åra.

Nordland fylkeskommune fikk utarbeidet en flytteanalyse i 2016 som viser tydelig hvor store forskjellene er i flyttemønsteret mellom kommunene i Nordland. Basert på de som ble født i 1972-74 innførte NIBR begrepene Bofaste (de som aldri flytter), Tilbakeflyttere (de som reiste ut, men kom tilbake), Videreflyttere (de som flytter til et sted de ikke har tilhørighet til). Viktige tall å analysere.

Det er for sent å rope Ulv, Ulv. Det er kanskje en bedre ide å analysere de som har hatt en positiv befolkningsutvikling. Lovund? Valnesfjord? Vågan? Vestvågøy, Værøy, Træna og Bodø? Hva kjennetegner disse samfunnene, som andre kan lære av. Hva forventer framtidas ungdom av lokalmiljø og arbeidstilbud? Uansett må det handles nå hvis en skal ha gode lokalsamfunn og lønnsomme arbeidsplasser i Nordland i framtida. Det er krevende å snu en tung skute. Som allerede er oppdelt i etasjer og egne rom og egne sugerør. Nå må alle krefter gå sammen om den viktigste utfordringen Nordland har framover.

Kommentarer til denne saken