Kampen mot triage

Av

Spredning kan stoppes gjennom standard smitteverntiltak, uten å stenge samfunnet ned. Det viser erfaringene fra Hong Kong og Singapore.

DEL

KommentarTriage er et fremmedord for de fleste av oss. Det skal vi være glade for, for dette er et av det norske språks mest skremmende ord.

Det beskriver et spesifikt medisinsk tiltak som anvendes under krig, eller større katastrofer, der tilgangen på medisinske ressurser er mindre enn behovet.

Da benytter man seg av triage, fransk for "sortering", der de sårede man tror har størst sjanse til å overleve får behandling, mens de andre må vente. Vel vitende om at det øker faren for at mange av dem vil dø.

Innen relativt kort tid kan helt vanlige, norske sykehus også tvinges til å ta i bruk triage. Det skjer dersom tilgangen av alvorlig syke koronapasienter overgår den behandlingskapasitet man har, enten fordi man mangler utstyr eller personell.

Det vil sitte langt inne, og vil være et katastrofalt nederlag for oss om samfunn, men ender vi opp med "italienske" tilstander, kan det fort bli nødvendig. Derfor er det så avgjørende å hindre at smittetoppen bli så høy at helsevesenet ikke klarer å ta den unna.

Jeg har skrevet flere kommentarer der jeg har vært kritisk til flere av de tiltak som er satt inn for å begrense smitten. Ikke fordi jeg ikke frykter smitten - som fort kan ende med triage - men fordi det er helt avgjørende for å unngå nettopp triage at vi treffer de rette tiltak.

Hva som er disse "rette tiltakene" er svært vanskelig å vite, dette er en type epidemi vi har lite erfaring med. Men noe vet vi, ikke minst ettersom land som Hong Kong og Singapore, som fikk smitten tidlig, nå ser ut til å ha stoppet spredningen.

I en artikkel i magasinet The New Yorker går kirurg og Harvard-professor Atul Gawande gjennom erfaringen fra de to landene. Han bekrefter det WHO-topp Bruce Aylward tidligere har hevdet: De har lyktes uten å stenge ned hele landet slik vi har gjort.

I stedet har de satset mye mer på testing. Og da ikke allmenn testing, men av helt spesifikke grupper. Helsepersonell aller først, samt mennesker med symptomer på korona og mennesker de har hatt kontakt med.

Og oppdager man en smittet helsearbeider, så stenger man ikke avdelingen og sender alle der i hjemmekarantene. Man undersøker i stedet kolleger vedkommende har vært i nær kontakt med.

Med nær kontakt menes i Hong Kong minst 15 minutter med en avstand under to meter. I Singapore minst 30 minutter. Disse sendes i karantene.

Har man vært nærmere enn to meter i over to minutter får man fortsette i jobben, mot at man bærer maske og sjekker temperaturen to ganger daglig. Det holder altså ikke at man har passert hverandre i korridoren, slike bes bare holde et våkent øye med egne symptomer.

Slik har man i stor grad hindret smitte blant helsepersonell, som er de mest utsatte under en epidemi, og sikret nok fagpersonell på jobb til at man unngikk triage.

Erfaringene fra Singapore og Hong Kong synes også å vise at viruset ikke er så smittsomt som enkelte har fryktet. Da ville man aldri klart å dempe utbruddet så raskt.

Den massetesting Sør-Korea har gjennomført viser også at det antakelig finnes svær få smittefarlige uten symptomer. Noe som gjør at man man målrette testingen mer, og slik klare seg med mindre testutstyr.

Dette gir grunn til håp ifølge Gawande, som oppsummerer situasjonen slik: Spredning kan stoppes gjennom standard smitteverntiltak som sosial avstand, god håndhygiene, karantene for smittede personer og risikogrupper, økt tilgang på smittevernutstyr og personell og en klar og koordinert kommunikasjon fra myndighetene.

Mye av dette er gjort i Norge, og det er lett å tro at det ikke kan skade å gjøre mye annet i tillegg. For å være "på den sikrer siden". Men det er faktisk ikke tilfelle; slikt kan skade. Det kan fører til unødig forbruk av begrenset personell og utstyr, og det vil medføre tap av liv andre steder ettersom samfunnet stenger ned og økonomien kollapser.

Senest onsdag gikk Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering ut og advarte mot konsekvensene av en strategi der målet er å kvele koronaepidemien helt. Nettopp den strategi regjeringen nå ser ut til å følge.

Jeg startet med ordet triage. Det er fremdeles et skremmende ord, og skal vi unngå å havne der har vi ikke råd til å la være å lære av de som har lykkes med å hindre den katastrofen. Og heller la næringslivet og resten av samfunnet gå gjennom sin triage.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags