Den økte mengden CO₂ i atmosfæren de senere tiår har bidratt mye til den økte produksjon av mat i verden. I tillegg har gjødsling i jordbruket medført en klart større matproduksjon, ca. 40 % mer enn uten gjødsling. Ca 70 % av den gjødsla som brukes blir produsert ved hjelp av CH4-gass (metangass) som er en klimagass. I tillegg er det slik at fossile brensler også er viktig ved produksjon av plantevernmidler. Ellers er det jo slik at en del husdyrhold også medfører uønsket utslipp av metangass.

På grunn av situasjonen med den såkalte «klimakrisen» er mange land enige om å redusere/fjerne menneskeskapte utslipp av klimagasser mest mulig og så raskt som mulig. Dette har allerede begynt å gå ut over produksjonen av gjødsel, noe som også vil redusere matproduksjonen i verden. Hvis man i større grad greier å redusere CO₂ i atmosfæren og også får til en markert reduksjon i kjøtt- og melkeproduksjonen, vil matproduksjonen reduseres ytterligere. Verdens matproduksjon kan etter hvert bli kraftig redusert samtidig som Jordens befolkning øker ganske mye. Jo lenger vi lar denne utviklingen få fortsette, jo større er mulighetene for at også velstående land som f.eks. Norge ikke greier å skaffe seg store nok forsyninger med mat fra eget jordbruk og utlandet. Denne destruktive kampen mot matproduksjon er tydeligvis velsignet av FNs generalsekretær selv om han samtidig later som han for tiden er svært opptatt av å fremskaffe nok mat/korn/gjødsel i forbindelse med Ukrainakrigen.

Matutsiktene er ikke gode. Nå opplever vi at matprisene øker som følge av energiskiftets økning av strøm- og drivstoffprisene. Snart vil stadig større mangel på mat også bidra til ytterligere økte matpriser samt at stadig flere etter hvert ikke vil få så mye mat som de bør ha.

Når det blir slik som nevnt foran, skyldes dette at verdenssamfunnet på forhånd ikke har gjennomført en grundig konsekvensanalyse av det energiskiftet man prøver å gjennomføre.

En slik analyse er svært viktig for også andre områder av energiskiftet. Ved å gjennomføre en konsekvensanalyse, ville vi bl.a. lettere kunne se hvilke deler av energiskiftet som kan gjennomføres og hvor raskt det kan gjøres. Visse deler av energiskiftet vil da muligens ikke kunne gjennomføres i det hele tatt fordi det vil skade menneskeheten for mye.

Valget kan f.eks. for flere være: Skal vi plages og kanskje dø av en «for varm klode», eller sulte og i verste fall dø av det? En noe varmere klode vil muligens føre til at noe flere mennesker dør av hetebølger, men så vidt jeg har forstått vil det på den annen side faktisk medføre at langt færre dør av kulde.

Flere av oss har en tendens til å se på olje, kull og naturgass bare som noe vi kan bruke til energiproduksjon på samme måte som de såkalte «fornybare» produksjonsmåtene, vindturbiner og solcellepanel. De glemmer at de fossile stoffene skaffer oss ganske mye mer enn bare energi. Dette vil også kunne medføre svært store problem og burde vært omfattet av en konsekvensanalyse. Stoffer fra olje f.eks. brukes til å lage over 6000 forskjellige små og store produkter.

Nå er det fortsatt en god del mennesker som ikke tror eller mener at klimagassene forårsaker økt temperatur av betydning i atmosfæren p.g.a. menneskehetens utslipp av klimagasser. Flere seriøse og fremstående forskere og grupper av forskere gir stadig uttrykk for dette. De mener at menneskelige utslipp av klimagasser betyr lite eller ingenting for den temperaturøkning vi har hatt de siste tiårene. De peker på at det mest sannsynlig er ulike naturlige årsaker til slik økning av temperaturen, men blir ikke hørt eller rett og slett sensurert vekk. For flere av oss som mener menneskelige utslipp av klimagasser ikke forårsaker økt temperatur og farligere klima, fremstår det som skjer i våre dager som at verden prøver å begå selvmord i stedet for å gjøre ulike tiltak for å tilpasse seg evt. klimaproblem.