Gå til sidens hovedinnhold

Ka du frætta dar?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ka du frætta dar? er navnet til årboka som omhandler den tidligere nordlands­kommunen, etter 2005 en del av Bodø kommune. Jubileumsutgaven er den 30. i rekka. 38 små og større artikler på 107 sider.

Årets største begivenhet er nok utgivelsen av Skjerstad gårds- og slektshistorie i fem bind. Forfatter Terje Gudbrandson avslutter (?) her minst 45 års arbeid med lokal­historien i Bodø, inkludert de tre tidligere herreder; Bodin, Kjerringøy og Skjerstad.

Randolf Gryt skriver kort og nøktern om innsamling av opplysninger og foto fram til publiseringa sist høst. Denne anmelder vil gi stor honnør til ildsjelene fra Skjerstad som klarte å få finansiert utgivelsen med gamle vannkraftmidler og politisk kløkt. All ære til dere alle!

Gryt fortsetter med rettsprosessen mot prosten Jon Torstensson rundt 1620. Me too på 1600-tallet forteller at «utuktige og løsaktige begjæringer», fra mektig menn mot kvinner ikke er en ny oppfinnelse. Sjølve rettssaken er en besynderlig prosess, sett med dagens briller, han ville neppe blitt dømt i dag og fratatt sitt presteembete. Men slik var regelverket da, og vi lesere kan fundere; var presten Jon skyldig eller ikke, hadde han «villet bekrenke henne»?

Årboka inneholder flere personportretter med historier fra eget eller andres liv, personer og bygda rundt dem.

«Sandbåtan» fra Skjerstad var viden kjent, og omtales i flere artikler, Steinar Leithe har det i Minner fra de gode gamle dager. Det samme emnet finner vi også i Robert Vinjes intervju, Arvid minnes, hvor hundre år gamle Arvid Lundbakk forteller. Mye god lokalhistorie der om flere felt.

Personlig merket jeg meg opplysningen om Lundbakks jobb som omreisende selger av Elektrolux-støvsugere til folk flest i årene 1964–71. Var det han som kom hjem til oss i Vestbyen og solgte en støvsuger til mine foreldre? Merket stemmer, og den var i bruk i ca. 50 år til helt den ble pensjonert i 2015.

Begge disse erindringsartiklene er god og underholdende lesning.

Spennende er Kirsten varsler om bestemorens uhell i bærskogen av Finn Kristiansen. Tittelen forteller alt, og det er en imponerende historie om ei tøff jente på åtte år som gikk langt, langt i delvis ukjent terreng for å varsle folk. I tillegg får vi personalhistorien til noen av hovedpersonene. Kristiansen oppgir sine kilder, i dette tilfelle nær familie med navns nevnelser samt slektsbøker og årbøker fra både Fauske og Skjerstad.

Gårdene i omlandet solgte sjøl grønnsaker, kjøtt og juletrær til Bodø by før om åran. En «høydare» er Steinar Sivertsen (1943–2020) fortelling om Torghandel i Bodø på 1950-tallet. På tre korte sider maler han et detaljert bilde om innhøsting og logistikk for å komme fram til byen og lørdagshandelen på torget. De handlende tok ikke ferga til Vågan på nordsida av fjorden, da en del av Skjerstad herred. Nei, de leide i fellesskap ei skøyte for å frakte dem fredag ettermiddag gjennom Saltstraumen, over Saltfjorden og rundt Skagodden til Bodø.

Straumen var det største problemet, her måtte en ikke «komme for sent» pga. tidevannet. Sivertsen sjøl var med den gangen skipper Sigurd Kvikstad motvillig gikk i igjennom på sterk utgående strøm. Det ble en meget dramatisk ferd gjennom verdens sterkeste malstrøm. «En opplevelse som brant seg fast i et ungt guttehjerte».

Odd Jørgen Nilsen står bak historien om en krambod, bank og bolig i Breivik: Mer enn bare en krambod. Vi får en femsiders artikkel med mange detaljer om handel, bank, okkupasjon og vedhogst. Bittersøtt er historien om Harda fra Fleinvær som fikk to døtre med Heinz, okkupasjonsmaktens representant i Breivik under krigen. Helt sikkert mye nytt her for årbokas lesere.

En svakhet ved flere artikler er at kildene ikke er oppgitt, heller ikke der det gjengis mye tekst fra andre forfattere. Både muntlige informanter og skriftlige kilder må tas med, ikke minst for dem som vil gå dypere inn i temaet.

Med mange korte artikler, 12 av dem på bare ei side, kan ikke alt omtales. Leserne vil likevel finne gode historier i både en- og tosiderne. Til dømes i «Bestefar sitt medisinskap» og «Historien om en hund» som begge inneholder transport av nødvendigheter, både til bygda og mellom bygda og utmarksgårdene.

Åtte av de 107 sidene inneholder tekst og fargebilder fra stort og smått i året som gikk.

Kommentarer til denne saken