Gå til sidens hovedinnhold

Justeringer av fiskeripolitikken er i gang

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennomføring av politiske slagord til praktiske samfunnsendringer, er en tidkrevende prosess. Til dette er politikerne avhengig av støtte fra mange medspillere både i forvaltningen og i samfunnet for øvrig for å mobilisere gjennomføringsmakt og -evne. I fiskeripolitikken har vi lang erfaring for at avstanden mellom partiprogrammene og praksis kan være stor. Dette avviket mellom liv og lære – spesielt mellom praktisk politikk og de distriktspolitiske målsettingene i Havressursloven, er godt dokumentert av Riksrevisjonen. Denne erkjennelsen har sporet til diverse folkelige distriktsopprør og Sps sterke velgerframgang – spesielt i Nord-Norge, og den har satt i gang en selvransakingsprosess og kursjustering av fiskeripolitikken i de fleste partier.

Kystens Tankesmie har i denne prosessen forsøkt å spille en aktiv fagpolitisk pådriverrolle overfor flere partier om betydningen fiskeripolitikkens gjennomføring i praksis har for arbeid og bosetting i kystdistriktene. Gjennomslaget i det politiske miljøet har vært rimelig bra. Senterpartiet har vært desidert mest lydhørt for våre innspill. I løpet av de siste året har vi hatt møter med en rekke sentrale personer i partiet som har jobbet iherdig for å innrette fiskeripolitikken til kystsamfunnenes behov. Dette arbeidet har foreløpig kulminert i enstemmige gode fiskeripolitiske vedtak i partiets stortingsgruppe, i stortingetsbehandling og vedtak i partiets sentralstyre og partiets landsmøte 5.6.21.

Kjernen i Sp vedtakene – slik jeg leser dem, er en sterk vilje for at verdiskapingen av fisken i mye større grad enn i dag, skal komme de fiskeravhengige kystsamfunnene til gode. Forslaget fra Møre og Romsdal Sp om at fordelingen av kvoter mellom havfiske- og kystfiskeflåten skulle ligge fast, sådde tvil om denne intensjonen. Forslaget ble avvist av sentralstyret som la fram følgende formulering som ble vedtatt av landsmøtet «- La fordelingen av kvoter mellom fartøygruppene i hovedsak ligge fast, men vurdere blant annet å refordele kvoter fra den delen av trålflåten som er omfattet av pliktsystemet, dersom formålet med pliktsystemet ikke oppfylles, samt styrke virkemidlene for rekruttering av unge til fiskerinæringen, for eksempel gjennom rekrutteringskvoter». Intensjonen med vedtaket er ytterligere utdypet av forslaget partiets stortingsgruppe fremmet i Stortinget 8.4.21, som ber regjeringen fremme forslag som sikrer at havressurslovens og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis, og sikrer at «de leveringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til de tilgodesette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til kystflåten».

Det er også positivt at Ap sluttet seg til prinsippene i Sps forslag på Stortinget med et tillegg om at det må lages en ny kvotemelding som i større grad må møte kystsamfunnenes behov. Selv om ikke regjeringspartiene og Frp støtter forslagene på nåværende tidspunkt, kan man lese gjennom linjene i stortingsinnstillingen (Innst. 541 S) at de er på retrett. Ingen uttrykker uenighet om de fiskeripolitiske målene, kun usikkerhet om hvordan de skal nås. De viser til at fiskeriministeren har lovt å se på mange av disse spørsmålene og vil komme tilbake til Stortinget med forslag. Blant annet vurderer fiskeriministeren forslaget om at det er den dynamiske minsteprisen for fersk fisk som skal være styrende utbudspris også for den frosne leveringspliktige fisken. Et slikt tiltak vil lage helt nye spilleregler i råstoffmarkedet som vil øke landindustriens konkurransedyktighet om dette råstoffet som i dag eksporteres uforedlet. Denne politiske utviklingen er et resultat av de prosesser som har fulgt i kjølvannet av Stortingets behandling av kvotemeldingen og Riksrevisjonens rapport forrige år. Men det er de rødgrønne med Sp i front som er pådriver og sakseier, med vilje til å dreie på det fiskeripolitiske rattet tilstrekkelig for å bringe fisken tilbake der den hører hjemme på kysten.

For at dette ikke bare skal bli viljeserklæringer som grunnstøter i den første fiskeripolitiske kastevinden som sterke rederinteresser ganske klart vil blåse opp med pressas hjelp, er det særs viktig at alle gode krefter på kysten opprettholder det fiskeripolitiske presset for en varig endring av spillereglene ved fordeling av kvoter som kan kommer kystsamfunnene til gode. Fiskarlaget Nord og Kystfiskarlaget er viktige medspillere på fiskarlagssiden og Fiskekjøpernes forening på kjøpersiden. Det som savnes er engasjement fra fiskeforedlingsindustrien, fagforeninger på land og de fiskeriavhengige kystkommunene for at de fiskeripolitiske temaer kommer høyere på dagsorden om arbeidsplasser og bosetting skal sikres.

Fortsatt er tålmodighet og langsiktighet en dyd. Med fortsatt mobilisering av alle gode krefter, ser vi nå konturene av klarefiskeripolitiske justeringer som vil kunne ta en kraftigere sving ved et regjeringsskifte til høsten til fordel for mer arbeid og inntekt i de fiskeriavhengige kystkommunene.

Kommentarer til denne saken