Kanskje kan 2019 bli året der vi setter kloden, miljøet og bærekraft foran oss selv? Det ønsker jeg meg til jul

Helge Grønmo.

Helge Grønmo.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

En undersøkelse bestilt av DNB viser at den norske økonomien lider av en voldsom optimisme.

Og aldri er vi mer optimistiske enn rett før og i jula.

Nordmenn kommer til å bruke om lag 60 milliarder kroner på julefeiringen i år. Det betyr at hver nordmann i snitt bruker 12.288 kroner på feiringen.

Hvis tallene stemmer så betyr det at min familie på fire kommer til å bruke nesten 50.000 kroner i jula. Bare for å ha det sagt, det har jeg ingen planer om, men mange gjør det.

Mesteparten av pengene brukes på gaver. Vi bruker i snitt over 6000 kroner på ting vi putter under juletreet. Resten brukes på ting vi putter i oss, eller kler oss opp i. Særlig forbruket knyttet til julebord har økt den siste tiden.

Jeg har tidligere i denne spalten mast om bærekraft og miljøvern. Ikke fordi jeg nødvendigvis liker å være en festbrems, eller fordi jeg er bedre enn andre, men fordi det er et tema vi aldri kommer unna.

Hvis vi løfter blikket opp fra juleribba bare et øyeblikk så ser vi at vi har laget oss en verden som er i kolossal ubalanse. Store deler av verdens befolkning lever i fattigdom og armod, mens resten kan velte seg i en mildt sagt vulgær luksus.

Vi bruker stadig mer penger på oss selv, vi flyr stadig mer (den offentlige sektor burde faen meg skjerpe seg), vi har inntatt en bruk-og-kast-holdning til det meste og vi gir blaffen i konsekvensene.

Forskerne har advart oss i årevis. Vi ser tegnene rundt oss daglig i form av ekstremvær, smelting av havisen og hoggingen av regnskogene. Alt henger sammen. Vi kan ikke fly på møte til Oslo nesten ukentlig og samtidig tro at våre barn skal arve en frisk klode. Vi kan heller ikke forvente at de som har minst skal forstå at vi her i Norge kan bruke det som tilsvarer brutto nasjonalprodukt i flere land, på en fest i slutten av desember.

Og det handler ikke bare om bærekraft i form av fysiske gjenstander og forbruk. Vi har også en etisk og moralsk bærekraft å forholde oss til. Det er gråsoner når regnskapet for vårt levesett skal gjøres opp, men jeg tror de fleste av oss for lengst har skjønt at vi har passert grensen. Vi burde skamme oss og ta tak i forbruket, men så lenge det finnes kredittkort peiser vi på som om det ikke er noen morgendag. Kanskje nærmer vi oss faktisk den tiden der det ikke blir noen morgendag.

Vil jeg avlyse jula? Selvsagt ikke. Men det går an å kose seg for mindre enn 12.288 kroner. Vi kan sikkert halvere forbruket og ha en akkurat like fin feiring. Kjøp færre, billigere og mer miljøvennlige gaver. Og kjøp mindre mat (vi kaster uansett altfor mye).

I en tid der vi har alt av materielle goder, blir vi ofte stående igjen uten innhold og substans i livet. Vi har alt, men det er også alt vi har, som Ole Paus så treffende sa det.

Kanskje kan 2019 bli året der vi setter kloden, miljøet og bærekraft foran oss selv?

Det ønsker jeg meg til jul.

Artikkeltags