Gå til sidens hovedinnhold

Jul på forskudd- med godsamvittighet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange tar jula på forskudd. Og det kan vi gjøre med god samvittighet i denne spesielle tiden. Og det gjør ingenting at vi har glemt at adventstiden er en ventetid frem til jul, opprinnelig en fastetid.

Handelstanden regner med at vi handler for mer enn noen sinne i november og desember. I følge prognosene vil sluttsummen bli 120 milliarder. Det er en økning på ca !0%. Det er særlig korona- epidemien og stengte grenser som bidrar ril historiske veksten.

Desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører. Det er viktig å gi plass til alt desember rommer, glede og forventning, jubel og glede, men også anger og sorg. Nå er vi pga korona-epidemien usikre og kanskje redde for hva fremtiden vil bringe.

Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Men de gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet vi må leve med, også i årets siste måned!

Nå er det adventstid. Vi har tent lys i vintermørket. Lyset gjør noe med oss. Det gir oss hverdags-glede håp. Om noen uker ringer kirkeklokken jula inn. Men i år venter vel de fleste av oss på noe annet enn jula. Vi venter på mer normale tider. For smitten preger oss alle. Vi håper å få tatt vaksinen på nyåret. Vi ser frem til å reise igjen, ja leve et mer normalt liv.

Men jul blir det i år også! I Russland ønsker mange hverandre god jul med hilsenen ” Til lykke med fødselen.” Dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap hvor barnet er i sentrum. Når jeg møter det ubeskyttede, nyfødte barnet, er det noe som skjer med meg. Barnet smelter mitt harde, tilfrosne hjerte. Jeg åpner opp stengte rom i mitt hus og viser sider jeg ikke visste at jeg hadde. I den russiske hilsen vises det til et spesielt barn. For russerne vil gjennom sin hilsen få frem at den som tror på dette barnet har en fremtid, hvordan enn livet vil bli.

Om vi sliter ( det gjør jo mange nå for tiden) eller takler pandemien rimelig bra, kommer jula med sitt budskap til oss. Økonomiske, sosiale eller moralske skillelinjer har ingen betydning. Det som betyr noe er barnet. ”Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bru imella seg og himmel`n og ei krybbe og ei ku.” Alf Prøysen fanger her inn julen. Midt på himmelen står stjernen som et brokar for himmelbroen ned til huset hennar Jordmor- Matja. Lysbroen fra himmelen til ei krybbe og ei ku.

Men la oss være ærlige. Høytiden blir på mange måter annerledes i år. Det blir færre store selskap. Og kirkene kan ikke ta imot alle som ønsker en god julestemning. I fjor var det over 500 000 på gudstjenester julaften. I år blir det langt færre. Mange steder må vi melde oss på for å komme til kirken. Det store flertall vil nok følge gudstjenester i radio og på TV. For tusener ønsker høre juleevangeliet slik Lukas formidler der. Og vi vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B S Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! Vi gir vi ikke opp, men synger «Deilig er jorden» For salmen er også fylt av drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter.Og vi håper den kommer snart.

Kommentarer til denne saken