Ethvert spørsmål stilles i en kontekst, innenfor en ramme. Det kan være en kontekst som oppstår i et møte mellom mennesker, der den ene part definerer den. F.eks. er jeg i villrede om hva klokken er og møter en annen, og spør han om det, så er det jeg som definerer konteksten. Svareren må følge opp.

Vi bringer alltid med oss en kontekst når vi går inn i et møte. Av og til er kontekstene ulike hos partene, og de snakker forbi hverandre. Men mer eller mindre bevisst den andres kontekst, går vi inn i de fleste møtene mennesker imellom.

Hvis en journalist spør en biskop om vedkommendes syn på fri abort, så er det journalistens kontekst som gjelder. Journalismen, som det ligger i ordet, representerer i seg selv en kontekst, det dagsaktuelle, det som er i tiden, det som har en dominerende kraft. Hvis en biskop skulle påpeke dette forhold, og redegjøre for sin egen tidløse kontekst, det at den oppstandne Jesus Kristus er like nærværende for oss, som for apostlene, så kom hun til kort i den foreliggende kontekst, da den i seg selv definerer ut biskopens kontekst.

Vi ser også at politikere blir satt til veggs, og avtvunget et svar. Å skulle redegjøre for en innviklet økonomisk sammenheng på sparket, vil i mange tilfeller være umulig. Men vedkommende må jo gi et svar. Slike hurtigsvar krever integritet. Populisme er mangel på det.