Gå til sidens hovedinnhold

Joshua (28) har blitt sterkere av all motgangen: – Jeg har hatt uflaks, mye uflaks

Joshua Smits (28) skulle føre keeperarven etter landslagskeeper Jasper Cillessen videre. Det gikk ikke helt etter planen.

For abonnenter

De kommer begge fra samme by, Nijmegen i Nederland. En av landets eldste byer. Cillessen er noen år aldre enn kompis Smits, og han voktet buret hos tradisjonsrike NEC Nijmegen. Såpass bra sto den unge sisteskansen at storklubben Ajax hentet ham allerede som 21-åring. Da Cillessen forsvant hadde den 18 år gamle Joshua Smits rukket å gjennomføre sin aller første sesong som proff.

– Jeg var fjerdekeeper den gang, bak Cillessen og to målvakter til. For meg handlet det bare om å gripe mulighetene på trening. Det er vanlig med fire keepere på laget, så min jobb var å kjempe meg forbi noen av de foran i køen erindrer nederlenderen som signerte en fireårskontrakt med Glimt i inngangen til 2020-sesongen.

Strakte seg på kort tid

Han vokste åtte-ni centimeter fra han var 17 til han ble 18 år. Forventningene var store til den talentfulle keeperen, som hadde akkurat samme bakgrunn som suksessrike Cillessen.

– Vi kom begge til NEC Nijmegen fra samme amatørklubb, De Treffers. Derfor ble vi allerede den gang sammenlignet, forteller Smits.

Unggutten tok store steg på treningene og gikk fra fjerdekeeper til tredjekeeper, og videre fra tredjekeeper til andrekeeper.

– Alt så lyst ut. Utviklingen var som jeg håpet, sier Glimt-keeperen som etter tre år endelig hadde tatt steget opp til førstekeeper i klubben. Laget hadde rykket ned fra Æresdivisjonen året i forveien. Stemningen var alt annet enn god i klubben, og i omgivelsene rundt.

– En fantastisk sesong

NEC Nijmegen samlet troppene, satset ganske tøft økonomisk og skulle rett opp igjen i første forsøk. 22 år gammel var det Joshua Smits som fikk jobben med å stenge buret.

– Vi hadde en fantastisk sesong. Vi hadde et godt lag med mange gode spillere. Det var litt med oss den gang, som med Glimt i 2020-sesongen. Bare at vi spilte på nivå to, forklarer Smits.

Klubben sikret seg opprykket de alle håpet på. Den unge målvakten voktet buret i 35 av 38 kamper. De kampene han sto over kom alle etter at opprykket var sikret.

Bildene ble feiltolket

Det var nemlig noe som plaget ham. Smits fikk trøbbel med smerter i håndleddet. Smerter som kom og gikk. Han tok MR-bilder, men fikk beskjed om at alt var som det skulle. Han fortsatte på trening og i kamper, men smertene vendte stadig tilbake.

– Jeg tok nye MR-bilder på en annen klinikk. Legen hadde hengt opp de foregående bildene for å sammenligne med de nye. Det viste seg at han ikke trengte de nye bildene. Han bare tittet på de gamle og slo fast at håndleddet var brukket, forteller Glimt-keeperen.

Det hadde vært brukket i to og en halv måned.

Fram til dette punktet i karrieren hadde det meste gått på skinner for keepertalentet. Mannen som skulle føre Cillessen-arven videre var i rute i forhold til planen.

Måtte opereres på nytt

Dessverre skulle dette bare bli begynnelsen på en ny og langt tøffere reise for Smits del. Han ble operert i håndleddet. Noen måneder etter at han var tilbake på trening igjen, føltes fortsatt ikke alt som det burde. Smertene satt i, på samme sted.

– Jeg måtte opereres på nytt, tre måneder etter den første operasjonen. Hele sesongen i Æresdivisjonen røk, forteller han.

Dermed fikk han ikke spille på øverste nivå i hjemlandet sammen med stjernespillerne Antoni Lembombe, Christian Santos og iranske Alireza Jahanbakhsh. Spillere som senere havnet i Ligue 1, Premier League og La Liga. Inn kom den gamle Glimt-vennen, Hannes Thor Halldorsson.

– Det ble en veldig rar sesong. Hannes startet ni kamper, før han ble skadet og sesongen var over for hans del. En tysker kom inn og forsvant ut igjen like raskt. Deretter hentet vi Brad Jones fra Liverpool, erindrer Smits.

Ingen ende på motgangen

Joshua Smits måtte vente i tre-fire år på sin første opptur, etter den meget plagsomme skaden i håndleddet. Da han endelig var skadefri igjen, brakk han den andre armen. Da han endelig var tilbake fra den skaden, røk korsbåndet i det ene kneet.

– Det ble mange helsvarte sesonger for meg. Jeg har lagt de tunge årene bak meg, men det er ikke hyggelige minner å tenke tilbake på, erkjenner han.

I stedet for å melde seg på i landslagsdiskusjonen, ble all positiv, sportslig utvikling stoppet av ulykksalige skader. Etterfulgt av skadeopphold som aldri ville ta slutt.

– Jeg fikk mye motgang og det føltes av og til urettferdig. For det første har jeg alltid vært seriøs. Jeg har trent godt, spist riktig og vært nøye med søvn. Jeg har alltid tatt vare på kroppen min, påpeker han.

Forklaringen på skadene er svært enkel:

– Jeg har hatt uflaks, mye uflaks, påpeker han.

En befriende følelse

Det gikk aldri på skinner i NEC Nijmegen. Etter seks og et halvt år der dro han videre til Almere City. Nederlands yngste proffklubb, som holder til 20 minutter unna Schiphol lufthavn. Der skulle det endelig vente en svært så etterlengtet opptur.

– Jeg måtte vente helt til 2019-2020-sesongen før jeg fikk spille regelmessig. Det var fortsatt bare på nivå to i Nederland, men for meg var det befriende bare det å få spille fotball igjen. Uten skader, smiler 28-åringen.

Almere City kjempet i toppen, men klarte ikke å rykke opp. Keeper Smits på sin side gjorde det meget godt mellom stengene, og han fikk endelig vist at det var noe i spekulasjonene om det å føre arven etter Cillessen videre. og plutselig ut av intet dukket muligheten i Bodø opp.

Gammel kjenning tok kontakt

Nederlenderen fikk en telefon fra sin gamle keeperkompis, Hannes Thor Halldorsson. Glimt fra Bodø trengte ny målmann. Kunne Joshua tenke seg en ny utfordring, var spørsmålet i andre enden.

– Jeg ble nysgjerrig med en gang. Muligheten til å spille på øverste nivå i en annen liga fristet. Samtidig visste jeg at Glimt hadde gjort det veldig bra året i forveien. Dette var muligheten til et eventyr jeg ikke kunne takke nei til. Derfor slo jeg til, smiler målmannen.

Han overtok etter hvert plassen mellom stengene på bekostning av Nikita Haikin og startet 10 kamper på rad i serien.

– Det var mye nytt for meg. Nye lagkamerater. En ny liga. Nye motstandere og en annen type fotball, i tillegg til nytt land og nye omgivelser. Det var mye å ta inn over seg på kort tid, men jeg synes jeg fikk vist fram noe av det jeg kan, påpeker han.

– Det er noe dritt for meg

Etter kampen mot Vålerenga fikk Smits kjenning med en liten skade i ankelen. Nikita Haikin fikk muligheten igjen og grep den med begge armer og begge bein.

– Jeg kunne ikke yte 100 prosent. Derfor var det bedre å gi beskjed, før jeg gjorde en feil som skadet oss fordi jeg hadde vondt i foten, erkjenner han.

– Hvordan var det å miste plassen du hadde i 10 kamper?

– Nikita kom inn og spilte godt. Hva gjør du som trener? Du lar ham fortsette. Det er sånn det er i denne bransjen, og det er noe dritt for meg. Men, det er sånn det fungerer i fotball og det må jeg akseptere, sier han.

Jubelen etter seriegullet fra 2020 har lagt seg. En ny sesong står for døren. En ny sesong med nye muligheter for samtlige i troppen. Joshua Smits har jobbet hardt for å utligne forspranget kollega Haikin opparbeidet seg forrige sesong.

Sterkere enn noen gang

Så får tiden vise om lykken snur nok en gang for nederlenderens del.

– Vi er et bra keeperteam, Nikita og jeg. Selvsagt ønsker jeg å spille, men trenerne bestemmer. Får jeg muligheten, skal jeg gripe den med begge hender. Jeg er bedre forberedt nå enn jeg var da jeg kom til Glimt, smiler den meget sympatiske sisteskansen.

Joshua Smits har fått smake på sine doser med motgang i løpet av karrieren. Foreløpig har han ikke fått vist seg fram fra sin beste side på øverste nivå hjemme i Nederland. Men, ingen skal være i tvil om at 28-åringen har blitt et sterkere menneske som følge av motgangen. Han har fått mange slag i trynet på sin reise, men han har reist seg gang på gang på gang. Den styrken kan komme Glimt til gode i 2021 og sesongene som kommer:

– Jeg er heldig. Jeg har fått oppleve det å vinne et historisk seriegull med Glimt. Jeg har en jobb jeg trives med, og det er lenge siden skader har hemmet meg. Vi lever alle i en spesiell tid, hvor koronapandemien fortsett styrer mye av livet til folk. Selv føler jeg meg sterkere enn noen gang, og det føles veldig godt, avrunder han smilende.

Kommentarer til denne saken