Jeg skjønner godt at det er utfordringer med å returnere til Etiopia, men det er der fremtiden må bygges

Addis Abeba, Etiopia 20171109.
Barn leker i flyktningleiren i Shire. 
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Addis Abeba, Etiopia 20171109. Barn leker i flyktningleiren i Shire. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er en god norsk egenskap å bry seg om andre som ikke har det så bra. I mange nordnorske lokalsamfunn ser jeg at engasjerte folk stiller opp for asylsøkere – også for dem som har fått endelig avslag og skal ut av landet.

Jeg har stor forståelse for dette engasjementet. Samfunnet hadde vært mye kaldere hvis vi nordmenn ikke hadde hatt denne egenskapen.

Så er det selvsagt et dilemma at dette engasjementet utfordrer det faktum at asylsøkere med endelig avslag skal ut av landet. Jeg har derfor en utfordring til dem som engasjerer seg for personer som skal reise til hjemlandet sitt.

Kan ikke velge selv

UDI har innvilget halvparten av asylsøknadene fra etiopiere som vi har realitetsbehandlet i 2017. Den andre halvparten mener vi verken har behov for beskyttelse eller har andre humanitære grunner til å være i Norge.

De som får endelig avslag, plikter å forlate landet innen en gitt frist. Man kan enten dra til hjemlandet på egenhånd eller søke UDI om midler og praktisk hjelp til reisen og reetablering. Hvis man ikke gjør dette, risikerer en at politiet transportere vedkommende ut med tvang.

En del asylsøkere mener norske myndigheter ikke har forstått saken deres og at det er umulig å reise til hjemlandet. I våre asylmottak bor det 365 etiopiere som har oversittet utreisefristen. Den nest største gruppen (240 personer) er de som i asylintervjuet sa de kom fra Eritrea, men som norske utlendingsmyndigheter mener kommer fra andre land i regionen.

Livet i Etiopia

Det er ikke lett å leve uten lovlig opphold i Norge. Man har få rettigheter i samfunnet – en har ikke rett å ta lovlig arbeid eller utdanning, og retten til helsehjelp eller annen hjelp fra samfunnet er svært begrenset.

Mange beskriver dette som å sette livet på vent, og returen hjem blir stadig vanskeligere etter som tiden går. Disse personene vil også være sårbare for rekruttering inn i det svarte arbeidsmarkedet og annen kriminalitet. Det kan heller ikke være lett å bli gammel uten rettigheter og pensjon.

Jeg skjønner veldig godt at det er problemer og utfordringer å returnere til Etiopia, selv om norske myndigheter mener vedkommende ikke har behov for beskyttelse. Men det er der fremtiden må bygges. Etter folkeretten skal alle land ta imot egne borgere, men det krever at vedkommende bidrar selv. Man er ikke såkalt ureturnerbar, selv om politiet ikke får gjort det med tvang.

Utfordringen

UDI har hjulpet til med flere hundre returer til Etiopia – og vi har sett flere gode eksempler hvor tidligere asylsøkere blant annet har etablert fjørfeproduksjon, startet internettkafé eller fullført en universitetsgrad. Andre har valgt å etablere seg i transportbransjen, som taxidrift, minibussjåfør eller kjøre tuk-tuk.

Jeg tror derfor det beste ville være å pense dem inn på et liv i Etiopia. Utfordringen min er derfor: Hvordan kan vi hjelpe dem i forkant av hjemreisen – og etter at de har kommet hjem?

Faktaboks

Antall etiopiere som har reist hjem med økonomisk støtte pr år

2012 2013 2014 2015 2016 2017 (-nov)
62 57 56 39 37 34

Det særskilte returprogrammet for Etiopia opphørte høsten 2017, men UDI/IOM gir fortsatt pengestøtte i Etiopia, dekker reiseutgifter og hjelper til med å skaffe pass/reisedokumenter.

  • 50 % av etiopiske asylsøkere fikk opphold etter realitetsbehandling i 2017
  • 62 etiopiske asylsøkere fikk avslag i fjor
  • Det bodde 350 etiopiere og 245 eritreere med utreiseplikt i asylmottak ved årsskiftet
  • Se mer om retur på www.udi.no/retur
Regiondirektør UDI, Bjørn Fridfeldt.

Regiondirektør UDI, Bjørn Fridfeldt. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags