Gå til sidens hovedinnhold

Jo mer Sylvi provoserer med sin retorikk, dess færre ser at politikken også er Ernas

Artikkelen er over 1 år gammel

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så var hun tilbake i manesjen igjen, Sylvi Listhaug. Det vil si, hun vendte vel egentlig tilbake allerede i mai da hun ble eldreminister.

Men det var det få som la merke til, slik få merker seg hun som holder bøtta for elefant-materen. Nå tar hun steget inn i midten, som domptør, tigertemmer og sirkusets frontfigur.

Med ansvar for noen av de mest kontroversielle politiske sakene i dagens offentlighet. Fra vindmøller via kraftkabler til fortsatt oljeutvinning.

Det er ingen overraskelse at både Listhaug selv og Frp ønsket et skifte som dette. Listhaug er en av partiets mest profilerte politikere, en velgermagnet på høyresiden og en mester på sosiale medier.

Som eldreminister fikk hun ikke utnyttet noen av disse egenskapene.

Selv om utfordringene innen eldreomsorgen er store, og økende, har Listhaugs standardsvar på alle utfordringer vært at dette er kommunenes ansvar.

Man kan jo da lure på hva staten skal med en egen eldreminister, men la det ligger. Nå er hun uansett ute.

Statsminister Erna Solberg gjorde etter utnevnelsen et poeng av at Listhaug ikke er en klimafornekter. Det er antakelig korrekt, men det er heller ingen tvil om at hun har vært det.

I et intervju md VG i 2011 sa hun at «det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer», og at det først og fremst er «en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter».

Listhaug har senere kommet med uttalelser som kan tyde på at hun har endret syn, men det er uansett ikke poenget.

Som statsråd fronter Listhaug regjeringens politikk på energifeltet , ikke sine egne meninger.

Denne politikken provoserer allerede store deler av miljøbevegelsen og opposisjonen. Som mener regjeringen gjør for lite for sent for å stoppe klimaendringene.

Den kritikken vil nok stige i styrke med Listhaug som olje- og energiminister. Ikke fordi politikken blir ny, men fordi retorikken blir det.

Med Kjell Børge Freiberg forsvinner Nordlands siste statsråd fra denne regjeringen.

Freiberg er en helt annen type politiker enn Listhaug, mer av en pragmatiker med tung erfaring fra kommunepolitikken der man er avhengig av å bygge broer og inngå kompromisser for å lykkes.

Hans retorikk er derfor mer avdempet enn Listhaugs.

Sylvi Listhaug trives så mye når det blåser, at hun antakelig kunne drevet sitt eget vindkraftverk.

Og et Frp som sliter overfor sine kjernevelgere trenger all den medvind Listhaug kan skape.

I så tilfelle er hennes nye plassering tilnærmet perfekt.

Innvandring og bompenger har tapt seg som mobiliseringsfelt for Frp de siste årene. Kamp mot «klimahysteriet» gjenstår.

Å flytte partiet skarpeste og mest provoserende retoriker inn i det feltet er derfor et smart grep.

Det kan også være gunstig, sett fra Erna Solberg og Høyres side.

Jo mer Sylvi provoserer miljøbevegelsen med sin retorikk, dess færre vil innse at hennes politikk også er Ernas.

Dermed slipper hun unna kritikken, og kan avvise retorikken med at «jeg ville nok ikke ordlagt meg akkurat slik».

Noe vi vet at sirkusdirektør Erna er blitt svært flink til når elefantene i Frp innimellom gjør fra seg i manesjen.

Kommentarer til denne saken